Siden 1950-årene har det vært en sterk økning i antall hudkreft-tilfeller i Norge, spesielt føflekkreft. I Norge oppdages det bortimot 10 000 nye tilfeller av hudkreft hvert år. Ved forebygging kan vi minske framtidige tilfeller. Studier viser at intens, oppstykket soling gir økt risiko for føflekkreft. Du kan minske risikoen for å få hudkreft ved å beskytte deg ved soling.
Når du soler deg, ute eller i solarium, er det ultrafiolette (UV-) stråler som gir bruningseffekt.
Hva er UV-stråling?
Sollyset er elektromagnetisk stråling, og de forskjellige fargene på lyset skyldes forskjellige bølgelengde på strålingen. Men sollyset har også "usynlige farger", stråling med bølgelengder som øyet ikke ser. Ultrafiolett stråling er elektromagnetiske bølger med kortere bølgelengde enn synlig lys. UV-strålene er mer energirike enn synlig lys. UV-spekteret deles inn i UVA, UVB og UVC, etter bølgelengde. UVC finner en lite av på landjorda, da disse bølgene absorberes fullstendig av ozon i atmosfæren.
Solariene har en sammensetning av UVA og UVB som er ganske likt det bidraget vi får fra solen.
Helseeffekter av UV-stråling
- Den mest veldokumenterte positive effekten av UV-stråling er dannelse av D-vitamin, men merk at du trenger kun kort tids soling for å få dannet tilstrekkelig med dette vitaminet. Sommerstid er ca. 15 minutter daglig soling av hender, armer og ansikt nok.
- Solforbrenning er den vanligste akutte effekten av UV-bestråling. Av langtidseffekter, er hudkreft den alvorligste.
- Ca 200 nordmenn dør av føflekkreft årlig..
- UV-stråling medfører dessuten at huden blir tykkere og mindre elastisk over tid, slik at den eldes raskere.
- Ultrafiolette stråler virker ikke bare inn på huden. Også øynene påvirkes av stråling.
- Snøblindhet er en akutt effekt som kan oppstå dersom øynene ikke beskyttes tilstrekkelig i sterk sol, eller solarium. Utvikling av grå stær er eksempel på langtidseffekt.
- For UV-strålingens effekt på hud er det også avgjørende hva slags hudtype man har. Det er vanlig å karakterisere huden ved hudtype skalert fra I til VI. Tabellen under viser hvordan man skiller mellom de ulike hudtypene. I Norge er det mest vanlig med hudtype I-IV.
Melding om etablering
- Du må melde i fra om du skal etablere solarievirksomhet (etter forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.)
- Eksisterende og nye virksomheter som ikke har meldt sin virksomhet må derfor gjøre dette.
Kontakt kommunen for å få meldeskjema.
Hvor ofte gjennomføres det tilsyn?
Miljørettet helsevern fører tilsyn med solariene. Kommunene har fått myndighet til å føre tilsyn etter strålevernforskriften (delegering fra Statens strålevern).
Kommunene har også hjemmel for tilsynet etter folkehelseloven og Forskrift om miljørettet helsevern.
Hva blir kontrollert under et tilsyn?
Ved tilsyn med solarier kontrollerer miljørettet helsevern hvorvidt kravene i strålevernforskriften er oppfylt. m.a. at solarium har korrekte rør og lamper (godkjente) og at informasjon til kundene om anbefalte solingstider og farer ved soling er på plass.
Vi kontrollerer også hygieniske forhold. Hygienekravene skal sikre brukerne tilfredsstillende hygieniske forhold og hindre overføring av smittsomme sykdommer.
Både Statens Strålevern og Miljørettet helsevern er altså tilsynsmyndighet når det gjelder stråling i solarier i Norge. Miljørettet helsevern er derfor ofte i kontakt med Strålevernet i forbindelse med tilsyn. Kopi av rapporter sendes Strålevernet.
Veiledere/litteratur
Lovverk