Det er bare egennavn som skal ha stor forbokstav på norsk. Er du i tvil, skal du bruke liten forbokstav – det er nesten alltid riktig.

Lover og forskrifter skrives med liten forbokstav.

Eksempler

• plan- og bygningsloven
• covid-19-forskriften
• barnehageloven

Egennavn skrives med stor forbokstav.

Institusjoner og organisasjoner med navn i to eller flere ledd har stor forbokstav bare i første ledd. Det gjelder også ledd etter egennavn.

Eksempler

• Namsos kommune
• Bangsund bo- og velferdssenter
• Høknes ungdomsskole

Merk deg at Namsos kommune skrives med liten ”k”.

Nettadresser skrives med liten forbokstav.

Vi skriver namsos.kommune.no - ikke Namsos.kommune.no

Følg Språkrådets skriveregler

Vi forholder oss til Språkrådets skriveregler for stor og liten forbokstav når vi er usikre.

• Bindestrek og tankestrek har ulik funksjon og ser ulike ut.
• Tankestreken –  er lengre enn bindestreken - .
• De to har forskjellige bruksområder og må ikke blandes sammen.

Bindestrek

Når to ord har samme for- eller etterledd, bruker vi bindestrek for å vise hvor leddet skulle ha stått.

• Bindestreken kan erstatte både etterledd og forledd.
• Det er som regel ikke mellomrom mellom bindestreken og ordene eller orddelene rundt.
• Det skal dessuten være bindestrek i forbindelse med forkortelser og siffer og ved såkalte gruppesammensetninger.

Tankestrek

Tankestrek brukes blant annet i forbindelse med markering av direkte tale eller sitat og i kronebeløp.

• Tankestrek ved innskudd og tilføyelser
• Tankestrek ved direkte tale
• Tankestrek ved tall, tid og rom
• Tankestrek ved kronebeløp

Tastekombinasjon for tankestrek

• PC: Ctrl + minustegn eller Alt + 0150, numerisk tastatur
• Mac: Alt + bindestrek

Merk at

Mange tekstbehandlingsprogrammer gjør bindestrek automatisk om til tankestrek hvis det er mellomrom før og etter.

Bruk bare forkortelser som du regner med at leserne forstår.

• Hovedregelen er at vi bruker så få forkortelser som mulig, og forkortelser skal som regel ha punktum.
• I sammensetninger får forkortelser bindestrek, PC-skjerm.
• I genitiv får initialord liten s, eksempel PPTs.

De fleste forkortelser skal ha punktum til slutt

• bl.a – blant annet
• ca. – cirka
• dvs. – det vil si
• ev. – eventuelt
• f.eks. – for eksempel)
• jf. – jamfør
• md. – måned
• mill. – million
• mv. – med videre
• nr. – nummer
• osv. – og så videre
• pga. – på grunn av
• tlf. – telefon

Forkortelser for mål, vekt og myntenheter skal ikke ha punktum

• m – meter
• g – gram
• kr – kroner

Det skal ikke være punktum i initialord, eksempel: PPT.

Tabeller, regnestykker og andre tilfeller med liten plass

I tabeller, regnestykker og andre tilfeller med liten plass, kan vi bruke forkortelsen kr. Det skal ikke være punktum bak kr med mindre det står på slutten av en setning.

Unngå å forkorte ved oppramsing

Også ved oppramsing unngår vi forkortelser. Vi skriver "med flere" og "og lignende".

Hvis vi absolutt trenger en forkortelse på slutten av en oppramsing bruker vi "osv.", ikke etc, mfl., m.m., mv.

• Komma foran innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen? 
• Komma mellom ledd i oppramsing dersom det ikke står noen konjunksjon? 

Ja, kommaregler kan være litt vanskelige, men heldigvis har ikke Namsos kommune egne kommaregler. Du får god hjelp av Språkrådet og Korrekturavdelingen til å følge de norske kommareglene:

Språkrådet: Kommaregler

Korrekturavdelingen: Kommaregler

Parentes brukes først og fremst når du kommer med en tilleggsinformasjon.

• Tekst som står i parentes kan virke uviktig eller usikkert.
• Parentes gjør også teksten vanskeligere å skanne og navigere i.

Vi skal derfor være forsiktig med å bruke for mye parentes.

Hvis du har skrevet en parentes, bør du vurdere å skrive teksten som egen setning eller fjernet teksten helt.  Tviler du på om du skal bruke parentes om et uttrykk eller skille det ut med komma eller punktum, velg da et av disse tegnene. En tekst full av parenteser er tung å lese.

Når bør vi bruke parentes?

• Kortnavn på organisasjoner kan stå i parentes hvis det hjelper leseren.
• Vi kan bruke synonymer som er nødvendige for at brukeren skal være trygg. 

• Brukes ved tilleggsopplysninger i teksten, litteraturhenvisninger, andre henvisninger.

​

Vi skriver prosent med bokstaver.

I løpende tekst skriver vi prosent, ikke %. 

Unntak ved oppramsing av mange tall

Du kan bruke %-tegnet ved oppramsing hvis det vil ta unødvendig mye plass å skrive prosent. Eksempler på dette kan være oppstillinger, på figurer og skjemaer.

Den offisielle norske skrivemåten for datoer har rekkefølgen dag–måned–år. Vi veksler vi mellom å skrive datoer med åtte siffer og å kombinere bokstaver og tall.

Språkrådet - tall, tid og dato

Ikke bland ulike måter å skrive klokkeslett på. 

​Språkrådet - klokkeslett

Markere tidsrom

Det skal brukes tankestrek uten mellomrom mellom to klokkeslett.

• Eksempel: Kl. 10.00–12.00
• Hurtigtaster for tankestrek: Alt + 0151

Små tall skriver vi som regel med bokstaver

Vi regner tall til og med tolv som små.

• Fem brød og to fisker
• Ti manns styrke og tolv manns vett

Innenfor samme setning eller samme avsnitt bør vi lage konsekvens og velge enten siffer eller bokstaver.

Tre jenter – tolv, femten og atten år gamle
De var 3, 17 og 23 år gamle.

Tekster med mye tall

I tekster med mye tall – der tallene er hovedsaken – bør vi vanligvis skrive alle tall med siffer, for eksempel i tabeller, matematiske utredninger og lignende.

Språkrådet - tall, tid og dato

Store tall ordner vi i grupper på tre og tre siffer. Det skal ikke være punktum noe sted

2 500 000 passasjerer
4 500 800 kroner
2 500 biler
0,003 02

Firesifrede tall kan også skrives sammen

2500 biler

Språkrådet - tall, tid og dato

Vi bruker linjeskift slik at adresser fremstår i det formatet vi er vant med å se de.

Merk at:

• Vi ikke bruker komma bak gateadressen.
• Poststedet skal ha store bokstaver.
• Vei eller veg:
  • Alle adresser i Namsos kommune skrives med «veg» hvis dette ordet er i adressen.

Hovedregelen er at telefonnummer skal deles opp i grupper på to og to siffer, se nummerforskriften § 16. Fra 22. mai 2019 gjelder dette nummer både til fasttelefon og mobiltelefon.

22 22 22 22
44 44 44 44

Unntak:
Telefonnummer i 8xx-serien skal skrives i tre grupper med tre + to + tre siffer.

800 22 222

Telefonnummer i 116-serien skal skrives i grupper på tre og tre siffer.
Telefonnummer på tre, fire og fem siffer skrives i en gruppe.

Nummerforskriften §16

Usikker på tall og skrivemåter?

Besøk språkrådets nettsider om temaet tall, tid og dato.

Tall, tid og dato - språkrådet.no

Vi bruker veg når det er navnet. F.eks: Vegnorm, Statens vegvesen, alle vegnavn i Namsos kommune. 

Ellers bruker vi vei. F. eks: Nå brøyter vi alle veiene i kommunen. 

• Punktlister er med på å gjøre tekstene lesevennlige. 
• Vi bruker punktlister der det passer, for å gjøre teksten oversiktlig. 
• Du bør bruke punktlister aktivt i alle typer tekster.

Bruk punktlister i stedet for å ramse opp

Liten/stor forbokstav, kolon eller punktum?

Leddsetninger – ikke selvstendige setninger

• bruk liten forbokstav
• ingen kolon foran punktlisten
• ikke punktum på slutten av hvert punkt

Selvstendig setning – hel setning:

• Bruk stor forbokstav hvis punktet er en hel setning .
• Da bruker du også kolon foran punktlisten.
• Det skal være punktum på slutten av hvert punkt.

Info fra språkrådet.no

Språkrådet gir god hjelp hvis du er usikker på hvordan du skriver punktlister:

Språkrådet: Punktlister

Vis tydelig hva vi lenker til

Eksempel: Skjema for omsorgstjenester, Regler for bruk av skøytebanen.

• Lenkene skal være hele setninger eller en del av setningen som viser hva lenken går til.
• Vi lenker ikke på tekst som f.eks. «Les mer», «her», «klikk her».
• Vi lenker ikke overskrifter.

Lenker skal åpnes i samme vindu

Lenker til nettsider skal åpnes i samme vindu. Da blir det enklere å navigere seg tilbake når man bruker mobil.

Lenke til eksterne dokument

Hvis vi ønsker å lenke til et eksternt pdf-dokument skal vi lenke til siden dette dokumentet ligger på – ikke direkte til dokumentet.

Unngå lenker i løpende tekst  

• Tommelfingerregel: lenker bør alltid plasseres for seg selv og ikke i selve infoteksten.
• Det gjør det lettere for brukerne å “skanne” innholdet, og det ødelegger ikke leserytmen for brukere med lesevansker og de som bruker skjermlesere.  

Lag lenker på e-postadresser og telefonnummer

• Vi gjør telefonnummer til lenker hvis de ligger i artikkelen. Da kan de som leser innholdet på mobiltelefon ringe nr. ved å klikke på lenken.
• Gjør e-postadressene i teksten om til lenker. Brukere kan da klikke direkte på e-posten for å åpne e-post-appen/-programmet. 

Interne og eksterne lenker på nettsiden

• Lag lenker til interne sider som tilfører nyttig info om temaet.
• Lag lenker til eksterne sider istedenfor å skrive samme innhold på vår side.

Bruk aktiv form. Verb er lettest å lese i aktiv form. 
Vi skriver ”Kontakt oss…” - ikke skriv ”Forespørsler kan rettes til…” 
Vi skriver "Vi tilbyr"- ikke skriv ”Våre tilbud omfatter” 

Eksempel: Velkommen til Namsos – en by vi er veldig glad i. Vi håper du også vil bli det.

Vi viser empati og forståelse der det er naturlig. Dette kan gjelde sårbare temaer eller oppgaver som kan være vanskelige.

Eksempler:

• Vår ruskonsulent hjelper deg gjerne med spørsmål du har – også deg som er mor, far, søsken eller venn til en rusmisbruker.
• Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål om søknadsskjemaet.

Tenk på hvilke ord du bruker når du skal informere om en høring eller offentlig ettersyn.

Hva ønsker du å oppnå med denne informasjonen?

Er det kun til info eller ønsker vi engasjerte innbyggere som sier sin mening?

Tenk over hva du skriver i tittelen. Gode eksempler:

• Nå kan du si din mening om....
• Har du innspill til....
• Vi ønsker å høre dine forslag...
• Vi vil gjerne høre din mening om...