Smittevernplan

  1. Tuberkuloseprogram
  2. Arbeidsflyt tuberkulosetesting - migrasjonshelsetjenesten
  3. Smittesporing tuberkulose
  4. Sjekkliste for samtale med kontaktene
  5. Tuberkulosekontroll av ansatte
  6. Tuberkulosekontroll ansatte - spørreskjema
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

Smittesporing tuberkulose

Formål

Sikre at Namsos kommune har rutiner og beredskap for å kontrollere og forebygge spredning av tuberkulose i befolkningen i tråd med kravene i forskrift om tuberkulosekontroll og gjeldende tuberkuloseveileder fra folkehelseinstituttet.

Ansvar

Kommuneoverlegen har ansvar for tuberkulosearbeidet i kommunen. Kommuneoverlegen kan delegere oppgavene til annet helsepersonell og følgende helsepersonell har blitt delegert denne oppgaven:

  1. Helsesykepleier ved migrasjonshelsetjenesten og lege ved migrasjonshelsetjenesten/smittevernlegen har ansvar for oppfølging av miljøundersøkelsen ved tilfeller av tuberkulose blant flyktninger som er i deres ansvarsområde.
  2. Helsesykepleier ved migrasjonshelsetjenesten har ansvaret for miljøundersøkelse ved tilfeller av tuberkulose blant øvrige. Arbeidet gjøres i sammen med lege ved migrasjonshelsetjenesten/smittevernlegen.

Fremgangsmåte

Smitteoppsporing skal gjøres rundt alle tilfeller av meldepliktig lungetuberkulose for å finne kontakter som kan ha blitt smittet. Ved slik smitteoppsporing skal særlig sårbare kontakter (immunsupprimerte, barn under 5 år) og særlig smitteeksponerte undersøkes først. Det skal også gjøres en begrenset smitteoppsporing av husstandsmedlemmer til barn med tuberkulose uavhengig av infeksjonsfokus med tanke på å finne smittekilde. Ved ekstrapulmonal tuberkulose hos voksne skal undersøkelse av husstandsmedlemmer vurderes for å avdekke eventuelle assosierte tilfeller. 

Hvor lenge antas indekspasienten å ha vært smittsom?

Direkte mikroskopisk positiv pasient:

  • Fra pasienten startet å hoste
  • Max 3 mnd. før diagnose
  • Med kaverner øker smittsomheten

Direkte mikroskopisk negativ:

  • 1 mnd. før diagnose
  • Med hoste/kaverner øker smittsomheten

Det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det er viktig at dette blir gjennomgått på behandlingsplanmøtet.

Hvem bør inkluderes i smitteoppsporingen?

  • Direkte mikroskopi positiv lungetuberkulose:
    • Kontakter med samlet smitteeksponering over 8 t (unntak sårbare kontakter).
  • Dyrkningspositiv, mikroskopi negativ lungetuberkulose: 
    • Kontakter med samlet smitteeksponering over 40 t (lavere for sårbare kontakter).

Oppstart smittesporing:

  1. Hvor smittsom er pasienten? Informasjon om dette mottas fra spesialisthelsetjenesten.
  2. Oversikt over nærkontakter
  • Familie og sosialt nettverk
  • Arbeidsplass/kollegaer
  1. Kartlegging av miljø
  • Hvem har pasienten vært sammen med?
  • I hvilke situasjoner?
  • Hvor lenge?
  • Romstørrelse, ventilasjon og luftkvalitet
  1. Har pasienten vært i kontakt med sårbare grupper?
  • Immunsvekkende sykdom eller behandling?
  • Små barn?
  1. Kjennskap til symptomer/syke kontakter?

Undersøkelser

Ved smitteoppsporing skal nærmeste husstandsmedlemmer, sårbare kontakter og kontakter med symptomer undersøkes først. Undersøkelsene skal omfatte klinikk (utelukke sykdom), IGRA og lungerøntgen. Resultatene fra undersøkelsene i den første gruppen må vurderes før en avgjør om smitteoppsporingen skal utvides. 

Flytskjema fra FHI følges: Flytskjema for tuberkuloseundersøkelse: Smitteoppsporing - FHI

Når bør smitteoppsporingen utvides?

Smitteoppsporingen bør utvides ved funn som tyder på at smitte har funnet sted:

  • Kontakter med konvertering av IGRA fra negativ til positiv
  • Små barn med positiv IGRA (barn antas alltid å være nysmittet)
  • Kontakter med aktiv tuberkulosesykdom
  • Høyere forekomst av smittede (latent tuberkulose) i miljøet enn forventet i forhold til alder/bakgrunn

Er det sannsynlig at noen er smittet av indekspasienten, gå tilbake til kartleggings- og planleggingsfasen. Vurder behovet for ny samtale med indekspasient og nærkontakter.
Utvidelsen skjer ved at kontakter med mindre samlet eksponeringstid (lavere prioritet) innkalles til undersøkelse. Vurder også om perioden pasienten antas å ha vært smittsom før diagnose bør utvides.

Når kan smitteoppsporingen avsluttes og oppsummeres?

Finner man ingen bevis for smitte hos første gruppe som undersøkes, avsluttes smitteoppsporingen. Den første gruppen består av utvalgte høyprioriterte kontakter, eventuelt supplert med lavere prioriterte kontakter for å få tilstrekkelig stor gruppe.

Smitteoppsporingen avsluttes når man ikke finner bevis for smitte i den siste gruppen som ble undersøkt.

Ved avslutning av smitteoppsporingen skal lege ved migrasjonshelsetjenesten/smittevernlegen i pasientens bostedskommune sende Rapport om smitteoppsporing og husholdsundersøkelse ved tilfelle av tuberkulose til MSIS, med kopi til tuberkulosekoordinator og kommuneoverlegen. Husk å innhente resultater fra andre berørte kommuner/helseforetak før rapporten sendes.

Rapport om smitteoppsporing og husholdsundersøkelse ved tilfelle av tuberkulose til MSIS

Utfyllende informasjon om smittesporing finnes i Tuberkuloseveilederens kapittel 7: 7. Smitteverntiltak - FHI

Referanser

Forrige kapittel Neste kapittel