7 Fylkeskommunens vurdering

Når det gjelder dagen situasjon antas Seierstad ferjekai å ha en restlevetid på mer enn 30 år, dog er det mer usikkert om Ølhammeren ferjekai varer så lenge. Rapporten konkluderte da med at ut fra en slik vurdering anbefales det å gå videre med ferjealternativet. Gratis ferge vil enn så lenge kunne være et forutsigbart tilbud for fjordkryssing. Fylkesdirektøren vurderer med bakgrunn i tidligere kostnyttevurderinger at det med usikkerhetene i prosjektet, kan forsvares å ikke prioritere oppstart av reguleringsplan for bru. Ved å vente på resultater fra utredninger om fergekonsept, kan man få svar på hvorvidt det finnes løsninger som på sikt kan dekke de identifiserte behovene for forutsigbarhet og fleksibilitet i like stor grad som ei bru. Vi vil også ha bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt det er mulig å redusere usikkerhetsfaktorene i prosjektet.

Fylkesdirektøren vil derfor foreslå at oppstart av reguleringsarbeid avventer resultat av utredning av nye ferjekonsept som gjøres i regi av fylkesdirektør for Samferdsel. Hensikten med denne saken er å presentere estimert kostnad til reguleringsplan. En godkjent reguleringsplan er sammen med en realistisk ferdig kalkulert 10 % kostnadsusikkerhet er to av flere krav til en prosjektsøknad for et fergeavlastningsprosjekt. Nivå på ferjeavløsingsmidler vil først fastsettes av Kommunal og distriktsdepartementet etter at flytebrua er regulert og prosjektet er kostnadsberegnet. 

Ved å avvente oppstart av planarbeid kan en kanalisere ressursbruken på planleggingsaktivitet til et tidspunkt når pågående utredning av fergekonsept er utført, samtidig som at en over samme tidsrom får avklart hvorvidt den økonomiske ustabiliteten vil vare ved eller endre seg. 

Dersom reguleringsplanarbeid ikke igangsettes, vil saken ikke ha direkte konsekvenser for økonomi. En eventuell igangsetting av reguleringsplanarbeid vil medføre at Trøndelag fylkeskommune vil bruke ca. 5 millioner kroner av planleggingsmidler på reguleringsplanarbeid. Medfinansiering fra Namsos kommune på ca. 5,3 millioner kroner er med på å halvere den totale planleggingskostnaden for Trøndelag fylkeskommune. Det er en risiko for at det kan oppstå uforutsette forhold som kan fordyre reguleringsplanarbeidet, men dette kan ikke avklares før oppstart av planarbeid. Kostnad til utarbeiding av reguleringsplan som ikke kan brukes må regnes som tapte midler.

Dersom søknad om fergeavlastningsmidler / bompenger godkjennes gjennom en stortingsproposisjon, kan reguleringsplankostnader søkes dekt som en del av prosjektkostnadene. I og med at bompengeandelen er såpass liten, er det imidlertid usikkert hvordan det vil stille seg i dette tilfellet. 

Fylkesdirektørens konklusjon: 

Fylkesdirektøren anbefaler å avvente oppstart av reguleringsplanarbeid fordi en ikke forventer at et reguleringsplanarbeid ikke alene vil bidra til å redusere prosjektusikkerheten til ei flytebru ned mot den påkrevde +/- 10% usikkerhet. Usikkerhetsfaktorene knytter seg i stor grad til valg av bruløsning og teknologi, forhold i den økonomiske situasjonen innenfor bygge- og anleggsmarkedet, samt uavklarte forhold rundt størrelsen på ferjeavløsningsmidler. Fylkesdirektøren vil komme tilbake med ny beslutningssak for vurdering av oppstart av reguleringsplanarbeid når det foreligger anslag på ferjeavløsningsmidlene fra Kommunal og distriktsdepartement. 

Sitat slutt. 

Fylkesutvalget gikk imot fylkesdirektørens innstilling og gjorde følgende vedtak 07.03.23: 

1. Fylkesutvalget vedtar å starte arbeidet med reguleringsplan for flytebru til Jøa.
2. Planleggingskostnaden på 10 millioner kroner finansieres med Namsos kommunes bidrag på 5,3 millioner kroner (jfr. Namsos kommunes vedtak av 23.06.22), resterende beløp finansieres av fylkeskommunens egne investeringsmidler.
3. Fylkesutvalget ber fylkesdirektøren om å ta kontakt med departementet for få en tilbakemelding på når Trøndelag fylkeskommune kan forvente svar ang fergeavløsningsmidlene.