6 Finansieringsplan for prosjektet

På dette stadiet av prosjektarbeidet, ser Fylkesdirektøren at det er særlig ett krav som er relevant å vurdere. Det er kravet om at det må foreligge en realistisk finansieringsplan for prosjektet, med et kostnadsoverslag med en usikkerhet på maksimalt +/- 10 prosent. Med svaret fra Samferdselsdepartementet, angående krav til søknad, ser Fylkesdirektøren at en per nå ikke kan oppfylles regelverkets krav til en fullstendig søknad, da prosjektet antas å ikke vil klare å utarbeide en realistisk finansieringsplan med maksimal prosjektusikkerhet på +/- 10%. 

Etter at Multiconsult sin rapport ble framlagt med kostnadsoverslag for veg og bru på 768 444 000,- kroner (inkl. mva 2021-kr), er det skjedd ytterligere kostnadsutvikling i prosjektet. Fylkesdirektøren har oppdatert kalkylen av prisoverslaget fra 2021. Det er ikke opplyst når i 2021 overslaget er priset, noe som er viktig, men vi har tatt utgangspunkt i Q3 2021. Samtidig har vi ennå ikke SSB indeks for Q1 2023. Vi har derfor her fremregnet kostnad fra Q3 2021 til Q4 2022. Prisøkning er da på 13,8 % for veganlegg i alt hvilket i henhold til Multiconsult sin kalkulasjon tilsvarer en total byggekostnad for veg og bru med prisnivå for 4. kvartal 2022 på 874 mill. kr inkl. mva. 

Trøndelag fylkeskommune ser svært positivt på at Namsos kommune er velvillig og stiller med inntil 5,3 millioner kroner for finansiering av halvparten av behovet på ca. 10 millioner kroner til reguleringsplanarbeid. Trøndelag fylkeskommune bidrar på sin side med de resterende 5 millioner kroner fra egne planleggingsmidler. Å utarbeide en reguleringsplan er den vanlige måten å bearbeide og detaljere et prosjekt tilstrekkelig til at vi kan ha grunnlag for å gjøre kostnadsanslag på +/- 10 % nøyaktighet. En reguleringsplan ville da normalt kunne både gitt oss et grunnlag for både prosjektsøknad og juridisk grunnlag for gjennomføring av bruprosjektet. 

Rapporten Jøa t ‘land 24/7 - Utredning av flytebru med tilførselsveger viser imidlertid at usikkerhet i kostnadsoverslaget for bruprosjektet ligger et sted mellom 25% og +/- 40%, for flytebru i stål anslås usikkerheten til å ligge på 35 %. Større usikkerheter er knyttet til:

• Enhetspris stålarbeider
• Teknologiutvikling i verkstedbedrifter i Norge knyttet til automatisering av sveisearbeider med laser
• Byggemetode og montering av brua – tilgang til dokk og kaianlegg nær brustedet 
• Lav modenhet av valgt byggemetode.

Dette er usikkerhetsvariabler som ikke lar seg påvirke eller vil kunne avklares via gjennomføring av et reguleringsplanarbeid, da de er utenforliggende variabler knyttet til teknologi, metodevalg. Med krig i Europa og en urolig økonomi- og markedssituasjon som resultat, kan situasjonen fortsette å være uklar en tid framover. En prisøkning på 13,8 % for totalt anlegg med veg og bru illustrerer utfordringen knyttet bare til prisstigning. Dette er imidlertid en problemstilling som vil gjelde for alle prosjekter under planlegging, og ikke bare dette spesifikt. Men i dette prosjektet, hvor det skal bygges ei stålbru, vil prisen på stål være en kostnad som kan gi en del ekstra utslag. Dette vil ikke framgå av kostnadsoverslaget, da det ikke fins en egen indeks for stålbru. Usikkerhet må også ses i sammenheng med den komplekse finansieringsformen som forutsettes i dette prosjektet med en kombinasjon av ferjeavlastningsmidler, bompenger, momskompensasjon, rentekompensasjon, evt. egne investeringsmidler osv. Særlig andelen egenfinansiering fra fylkeskommunen vill kunne bli større. Det er lite grunnlag for bompenger, men når ferga blir gratis, vil det øke fergeavløsningsmidlene og det kan enten bidra til å redusere behovet for egenfinansiering eller gi rom for noe lavere bomtakster. 

Fylkeskommunen står i en situasjon med en kombinasjon av innstramming innenfor investeringsbudsjettet for veg. Samtidig er det de fra politisk hold lagt stor vekt på god gjennomføringsevne på de prosjektene som allerede høyt prioritert med hensyn til behov. Ved å prioritere rette prosjekter til rett tid, vil Fylkeskommunen kunne unngå unødvendig og/eller risikabel bruk av planleggingsressurser, som vi ikke kan sannsynliggjøre at vi får god nytte av. Igangsetting av reguleringsarbeid for flytebru mellom Jøa og land er eksempel på et planarbeid som vil være over middels ressurskrevende både mht. tidsbruk og økonomi, og må derfor settes opp mot ønske om god framdrift på andre prosjekter i fylket. 

Det er av den grunn naturlig å råde til å prioritere å vente med oppstart av et planprosjekt som har større prosjektusikkerhet. På den andre siden kan en allikevel argumentere for å starte regulering, vel vitende om den usikkerheten det er i prosjektet. I løpet av de 1,5-2 årene det er stipulert å utarbeide en plan, kan den økonomiske situasjonen ha stabilisert seg. Vi har imidlertid ikke holdepunkt for å vurdere hvilken retning en kan forvente at utviklinga av de markeds- og teknologibestemte usikkerhetene i prosjektet tar. En eventuell beslutning om å igangsette regulering vil måtte gjøres med bakgrunn i aksept av den usikkerheten og de konsekvensene som beskrives i denne saken.

Innføring av gratis ferge mellom Ølhammaren-Seierstad fra 16.08.2023, er en positiv nyhet på både kort og litt lengte sikt for trafikantene. Med dette fjernes kostnaden knyttet til fergereiser for de trafikantene som er avhengig av fergesambandet. Det vil imidlertid ikke gi trafikantene fri ferdsel over fjorden hele døgnet, på samme måten 9 som ei bru kan gi muligheten til på sikt. Kost-nytte-vurderinger i rapporten «Valg av hovedalternativ prosjekt Jøa t ‘land» fra 2020 viste imidlertid at den antatte effekten av etablering av ei bru sammenlignet med ei ferje til Jøa var uklar. Det viktige var å sikre en løsning som kunne være både er forutsigbar og fleksibel.