Bakgrunn – hvorfor forslag til endring?

Arbeidet med mulighetsstudie skole hadde sin første begrunnelse og beskrivelse i grunnlaget for årsbudsjett 2021, økonomiplan 2021-2024.  I den forbindelse ble det laget en ståstedsrapport der økonomiske rammebetingelser, kostratall (sammenligning mellom kommuner), demografi-utfordringer og kommende behov for utvikling og investering ble forsøkt sett i sammenheng.  

Formålet med ståstedsrapporten var å gi en oversikt over drift og de utfordringer kommunen vurderte å stå overfor i økonomiplanperioden. Her framkom et sammensatt bilde – men svært tydelig ble utfordringene knyttet til elevtallsnedgangen.

Fra skolebruksrapporten: På lengre sikt forventes en nedgang på 300-360 elever i Namsos kommune sammenlignet med skoleåret 2020/2021.

Rapporten legger til grunn at det er nødvendig å vurdere alle kommunes tjenesteområder for å sikre en bærekraftig tjenesteproduksjon og kommuneøkonomi med rom for helt nødvendige investeringer. Behovet for omstilling og effektivisering er tydelig beskrevet i rapporten. Denne ble behandlet i kommunestyremøtet 18.06.2020, og det ble vedtatt en føring som ligger som et utgangspunkt og er det bærende elementet i arbeidet som senere er gjennomført:

“For å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi og å bevare framtidig utviklingskraft og investeringsmuligheter gis kommunedirektøren fullmakt til å gjennomføre en mulighetsstudie med vurdering av muligheter og tiltak innen alle tjenesteområder. Dette innbefatter å se på en hensiktsmessig og bærekraftig struktur, der lokalisering av tjenester også vurderes. Ekstern bistand vil bli benyttet ved behov i analyse- og utredningsarbeid.”

Det ble deretter gjennomført et anbud der hovedbeskrivelsen for innsatsen var at det skulle framskaffes en rapport som skulle sikre at “det gjennomføres en samlet vurdering av skolestruktur med formål om å skape en framtidsrettet skole med god kvalitet, der tilgjengelige ressurser blir utnyttet på en best mulig måte” (fra utlysningen).

Dette førte til at Skolebruksplan 2021-2037 ble laget. Dette dokumentet er sakens hoveddokument og inneholder en faglig, systematisk gjennomgang av føringer, premisser og forutsetninger, samt forslag til løsninger. Arbeidet med rapporten er utført av Norconsult, som har stor erfaring på dette området.

Planen ble politisk behandlet 17.06.21, og kommunestyret vedtok at den skulle legges til grunn i det videre arbeidet. Kommunedirektøren ble bedt om å gjøre en vurdering av innholdet i skolebruksplanen, og komme med forslag til anbefaling om fremtidig skolestruktur.

Høringsforslaget til ny skolestruktur bygger i hovedsak på skolebruksplanen, slik at det er kontinuitet i vurderingene.

Rammer og videre framdrift

En arbeidsgruppe, med representanter fra fagorganisasjoner, foreldregruppen, rektorkollegiet, elevene, økonomi og overordnet ledelse fikk i oppgave å vurdere skolebruksplanen, detaljere kriteriegrunnlag og lage utkast til ny skolestruktur. Dette har lagt grunnlaget for kommunedirektørens høringsforslag. Det er gitt mulighet for løpende innspill på alle forhold knyttet til arbeidet. Videre er det gjennomført informasjonsmøter på alle skoler.

Det er også gjennomført innspillstiltak/undersøkelser på relevante spørsmål både for elever, foreldre og ansatte.

Høringsforslag til ny skolestruktur legges nå ut til høring fra 30. mai til 8. august . Det er en åpen høring, hvor alle som ønsker det kan gi sine innspill, og en parallell prosess hvor inviterte parter kan gi sine innspill. Eksempel på inviterte parter er alle kommunens elevråd (inkl Olav Duun), alle foreldreutvalg og KFU, samtlige plasstillitsvalgte ved kommunes skoler, næringsforeningen og fylkeskommunen.

Deretter ferdigstilles forslag til ny skolestruktur – og egen sak planlegges lagt fram til politisk behandling i september 2022.

Kriterier for framlagt høringsforslag

Den overordnede føringen er at skolestrukturen skal bidra til at kommunen ruster seg for framtiden.  Dette betyr en framtidsrettet skole med god kvalitet, der tilgjengelige ressurser blir benyttet på en best mulig måte.  Elevtallsutvikling, med konsekvensene dette gir for kommunes økonomi er en del av dette. En annen del er framtidens tilgang til kompetanse og riktig bruk av kompetanse, i en skolehverdag med sterke innramminger i form av fagkrav, bemanningsnormer m.v.

Arbeidsgruppen har utledet seks kriterier med dette utgangspunktet:

1. Skolefaglige, organisasjonstilknyttede, og ressursmessige hensyn skal gis stor vekt.
2. Sørge for godt og utviklende læringsmiljø, fagmiljø og arbeidsmiljø for elever og ansatte.
3. Fokus på fleksibilitet og bærekraftighet.
4. Å sikre et likeverdig og helsefremmende skoletilbud for kommunens elever ved alle de kommunale grunnskolene.
5. Sørge for samsvar mellom pedagogikk og bygningsmessig utforming.
6. Namsos kommune har som sine vedtatte hovedmål om å bli en kommune for større vekst – og utviklingskraft, samt ha kvalitet og kompetanse i alle sine tjenester – og dette blir viktige overordnede føringer.

Hensynet til “barns beste”

Begrepet “barns beste” er et sentralt og gjennomgående begrep brukt i forvaltning, utredning og beslutninger knyttet til handlinger som berører og angår barn. Før det blir truffet avgjørelser om personlige forhold for barnet, har barnet rett til å få informasjon og mulighet til å bli hørt.

Barnets med- og selvbestemmelsesrett er regulert i barneloven §§ 31-33. Andre lover kan ha særskilte regler om barnets med- og selvbestemmelsesrett. Retten gjelder fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet, og fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Det er imidlertid ikke entydig enkelt å finne presise rammer for hvordan man skal forstå begrepet.  Det som tydeliggjøres fra Barne- og familiedepartementet er at det som vurderes som barnets beste i den enkelte sak, skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Hvilke løsninger som er til barnets beste kan endre seg ettersom barnet blir eldre, og foreldrene må være lydhøre overfor barnets behov.

Det er lovfestet at barnets mening skal tillegges vekt ved vurderingen. Dette følger også av Grunnloven og FNs barnekonvensjon. 

Begrepet ble grundig diskutert på flere nivå i arbeidet med høringsnotatet og et felles og entydig grunnlag på at barn skal høres og barns mening er viktig ble det nærmeste man kunne beskrive som et fellestrekk for “barns beste”.  Begrepet vil være vanskelig å bruke entydig om elevgrupper og skoledannelser på et generelt grunnlag.  Man vil f. eks ikke kunne fastslå med objektive og ensidige begrunnelser at store eller små grupper er best for alle elever i alle sammenhenger.  Men man vil finne begrunnelser for at “barns beste” i stor grad er avhengig av kompetente fagmiljø, gode og tilpassede elevmiljø og tilstrekkelige ressurser for å ivareta enkeltbarn, faglig utvikling og sosialpedagogikk.

Samlet sett ble det derfor besluttet at “barns beste” skal være en grunnholdning i dette arbeidet, men ikke et eget kriterium.

Hva ønsker vi innspill på?

Vi ønsker innspill på følgende spørsmål i denne høringen:

1. Hva er din/deres mening, gjerne begrunnet, om forslag til ny skolestruktur?
2. Hvilke styrker/svakheter ser du/dere med vurderingene og forslaget som her er fremlagt.
3. Andre kommentarer.

Høringen er åpen.

Høringsperiode: 30. mai – 8. august.

Det er også en høring der særskilt inviterte blir oppfordret til å inngi innspill på en egen mailadresse. Eksempler på inviterte er som tidligere nevnt blant annet alle kommunens elevråd (inkl. Olav Duun), alle foreldreutvalg og KFU, samtlige plasstillitsvalgte ved kommunes skoler, næringsforeningen og fylkeskommunen

Høringen vil inngå som del av grunnlaget til politisk sak i september. Her vil vurderinger, hensyn, detaljøkonomi, innspill og høringsinnspill bli drøftet i beslutningsgrunnlaget.  

Høringsforslag til ny skolestruktur

Generelt

Samlet sett går man i dette forslaget fra 11 skoler til 8 skoler. Det medfører også en reduksjon fra 7 til 4 ungdomsskoletilbud.  Anslag tilsier at forslaget gir en reduksjon på driftsutgifter på i overkant av 22 millioner kroner sammenlignet med dagens skolestruktur. Kvalitet på tilbudsstruktur forbedres og en oppgradering (nybygg) av skolelokaler ligger også som premiss i høringsforslaget.

Dette innebærer også i foreløpige anslag, basert på analyser fra skolebruksrapporten, kapitalkostnader (lånekostnader) i underkant av 42 millioner i det foreliggende forslaget til ny skolestruktur, men i altså i sum ca. 22 millioner kroner lavere driftsutgift.

Hovedgrep

En ungdomsskole i sentrum 

• Utvikle en ny samlet ungdomsskole i Namsos sentrum, bestående av nåværende Namsos ungdomsskole, Høknes ungdomsskole, samt ungdomstrinnet ved Bangsund skole. Dette vil gi en skole med anslagsvis 440 elever (dagens tall). Dette medfører avvikling av de to eksisterende ungdomsskolene i sentrum, samt flytting av ungdomstrinnet ved Bangsund skole.  

Nedlegging av Namsos barneskole og Sørenget skole 

• Innebærer endring av skolekretser og fordeling elever som i dag går ved Namsos barneskole til henholdsvis Vestbyen skole (Vika-elever) og Høknes barneskole (Bjørum-elever). Dette vil medføre at Høknes barneskole vil måtte beregne om lag 430 elever, og Vestbyen skole om lag 300 elever.

Flytting av ungdomstrinn fra Statland skole. Opprette oppvekstsenter på Statland 

• Innebærer at 4-6 elever må skysses til Namdalseid skole. Kommunedirektøren foreslår videre å organisere skolen og barnehagen på Statland som et oppvekstsenter, og med dette samordne og forsterke enhetens drift. 

Flytting av ungdomstrinn fra Bangsund skole 

• Ungdomstrinnet flyttes til ny ungdomsskole i Namsos sentrum.

Det foreslås ingen endring ved Otterøy skole og Jøa barne- og ungdomsskole 

I tabellarisk oppstilling innebærer dette følgende skoler i Namsos kommune:

 

Det er viktig å påpeke betydelig innbyrdes sammenheng i forslaget, for eksempel at økonomisk bærekraft for ny ungdomsskole avhenger av at det blir tilstrekkelig størrelse og innhold. 

Vurdering

Utgangspunktet for å beskrive økonomien er Skolebruksplanen fra mai 2021, som ble utarbeidet av Norconsult. I Skolebruksplanen beskriver konsept 0 en videreføring av dagens situasjon med 11 kommunale skoler.

I forordet står følgende: «Deler av bygningsmassen i barne- og ungdomsskolene i sentrum har en funksjonalitet, utforming og en bygningsstruktur som er lite tilpasset behovene i et framtidsrettet skoleanlegg». «Ved noen skoler bør rivning/sanering vurderes som tiltak framfor omfattende renovering.

I konsept 0 er vedlikeholdsetterslepet synliggjort ved alle skolene som en investeringskostnad. Utover dette er det lagt til grunn utvidete tiltak ved deler av Bangsund skole og Namsos barneskole. Ved Sørenget skole må eksisterende skole rives og bygges som ny skole. Samlet langsiktig investeringskostnad er stipulert til ca. 636 mill. kroner.

I det følgende sammenlignes ny skolestruktur mot Konsept 0. Pkt. 5.3 i skolebruksplanen beskriver hvilke forutsetninger Norconsult har brukt for driftskostnader.

Lånekostnader:

Lånekostnadene vil naturlig nok øke i en ny skolestruktur i og med at det bygges en ny ungdomsskole. Kostnadene øker også ved Høknes barneskole med de omgjøringer som må gjøres for å ta imot elever fra Namsos barneskole. Ved at Sørenget skole legges ned så blir det en besparelse i kapitalkostnader for den skolen.

Samlet øker kapitalkostnadene med 4,7 mill. kroner.

Forvaltning, drift og vedlikehold:

Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) blir betydelig lavere ved en endret skolestruktur. En felles ungdomsskole gir langt lavere FDV-kostnader enn det Namsos og Høknes ungdomsskoler har hver for seg. Det samme gjelder der Namsos barneskole overføres til Høknes krets. Videre blir det lavere kostnader ved at skolen på Sørenget legges ned. 

FDV-kostnadene reduseres med 6,3 mill. kroner når en sammenligner Konsept 0 mot ny skolestruktur.

Skysskostnad:

For skyss er det sett på hvilke økninger det blir i kostnader ved flytting av elever. Konsept 0 er satt som utgangspunkt (dagens kostnader). Endringene består i å skysse ungdomsskoleelever fra Bangsund til byen, ungdomsskoleelever fra Statland til Namdalseid og elever fra Sørenget til Vestbyen skole. Med de elevtall som er lagt til grunn i skolebruksplanen blir det økte kostander på 1,3 mill. kroner i forhold til dagens kostnader.

Lønnskostnad:

Norconsult har i sine konsept lagt til grunn kostnad pr elev ved de forskjellige skoletypene. Se tabell 5.3.1 i skolebruksplanen.

Flytting av elever fra en kombinert skole til en ungdomsskole medfører at kostnadene blir lavere pr elev (Bangsund og Statland). Det blir også langt lavere kostnad pr elev når en flytter elever fra en liten kombinert skole til en barneskole (Sørenget).

Samlet blir det 21,8 mill. kroner i besparelser med de endringer som foreslås i ny skolestruktur i forhold til Konsept 0.

Økonomisk virkning for enkeltpunkter i endringene

Ungdomstrinn ved Statland flyttes til Namdalseid skole.

Denne endringen innebærer, jamfør skolebruksplanen, en innsparing på 0,4 mill. kroner i lønnskostnader. Skysskostnadene øker med 0,1 mill. kroner. Det forutsettes ingen endringer i FDV- og kapitalkostnader. Virkningen for dette punktet vil gi en redusert kostnad på 0,3 mill. kroner.

Elever ved Sørenget skole overføres til Vestbyen skole

Skysskostnadene for dette punktet øker med 0,6 mill. kroner. Lønnskostnadene reduseres med 1,3 mill. kroner. Ved å ikke ha skole på Sørenget sparer en FDV-kostnader med 0,8 mill. kroner og kapitalkostnader med 3,4 mill. kroner. Samlet gir dette punktet en innsparing på 4,9 mill. kroner. Viktig å være oppmerksom på at det sammenlignes med dagens situasjon, hvor det forutsettes at det må bygges en ny skole ved Sørenget hvis skolekretsen skal opprettholdes. En annen ting som er verdt å merke seg ved Vestbyen/Sørenget er summen av antall elever, hvor antall elever for skoleåret 2025/26 blir det samme antall elever som Vestbyen alene hadde i 2020/21.

Ny ungdomsskole i byen

Utgiftene øker med 0,6 mill. kroner ved å skysse ungdomsskoleelevene fra Bangsund til byen.

Kapitalkostnadene ved ny ungdomsskole øker med 5,8 mill. kroner, mens FDV-kostnadene reduseres med 3,3 mill. kroner. Lønnskostnadene reduseres betydelig ved en felles ungdomsskole. I skolebruksplanen er reduksjonen beregnet til 13,7 mill. kroner. Samlet gir dette tiltaket en innsparing på 10,6 mill. kroner.

Høknes og Namsos samles til en barneskole

Noe tilpasning av bygninger ved Høknes gir en økning på 2,3 mill. kroner i kapitalkostnader. FDV-kostnadene reduseres med 2,1 mill. ved å legge ned Namsos barneskole. Besparelsen i lønnskostnader ved å samle skolene er beregnet til 6,4 mill.

kroner. Samlet blir det en innsparing på 6,2 mill. kroner ved å samle Namsos og Høknes barneskoler.

De enkelte grep i høringsforslaget

Hovedreferansen for høringsforslaget er skolebruksplanen, som kartlegger og begrunner konseptene og forslag relativt grundig og bredt. Et av rapportens hovedpremisser er at det hovedsakelig bør gjøres strukturendringer i sentrum.

Dette kan leses tydelig inn i høringsforslaget både ved at det foreslås å beholde de fleste grendeskoler og tar de største grepene i sentrumsskolene.

En av utfordringene har vært om i hvilken grad man skal kunne vurdere enkeltskolens betydning i lokalsamfunnet, og at det ofte oppleves som at dersom skolen forsvinner så forsvinner også et av lokalsamfunnets samlingspunkt.  For arbeidsgruppen har de fastlagte syv kriteriene vært aktivt brukt for å lage en gjennomgående og helhetlig vurdering.

For oversiktens del gjentas de seks kriteriene her, i forkant av beskrivelsene av de enkelte endringer:

1. Skolefaglige, organisasjonstilsiktede, og ressursmessige hensyn skal gis stor vekt 
2. Sørge for godt og utviklende læringsmiljø, fagmiljø og arbeidsmiljø for elever og
3. ansatte
4. Fokus på fleksibilitet og bærekraftighet 
5. Å sikre et likeverdig og helsefremmende skoletilbud for kommunens elever ved alle de kommunale grunnskolene
6. Sørge for samsvar mellom pedagogikk og bygningsmessig utforming  
7. Namsos kommune har som sine vedtatte hovedmål om å bli en kommune for større vekst – og utviklingskraft, samt ha kvalitet og kompetanse i alle sine tjenester – og dette blir viktige overordnede føringer

Ny ungdomsskole, Namsos sentrum

Når det gjelder en ny ungdomsskole i sentrum har kommunedirektøren lagt til grunn skolebruksrapportens forslag, beregning og utredninger beskrevet som konsept 1 (og også konsept 2 og 3). 

I praksis innebærer dette at Namsos ungdomsskole, Høknes ungdomsskole og ungdomstrinnet ved Bangsund organiseres som én ny skole. Dette innebærer bl a nybygg, og bygger på forutsetning om at slik samling faktisk skjer.

De samlede vurderinger om elevtallsutvikling, kapasitet og kostnadsbilde gjør denne vurderingen tydelig og gjennomgående i rapporten, og kommunedirektøren mener grunnlaget for denne delen av forslaget er relativt entydig.  Så vil det selvsagt komme behov for detaljering i oppfølgingen av dette, men som en del av forslag til skolestruktur er dette punktet godt beskrevet.

Forslaget om en ny ungdomsskole i sentrum innebære at vi etter lokale forhold lager en relativt sett stor skole (440 elever). Behov for oversiktlighet, kulturdannelser, tilhørighet og grunnlag for trygge sosiale relasjoner blir sentrale deler i forberedelses- og etableringsarbeidet.

Det vurderes at kriterier 1-3 ivaretas ved at de vurderes løpende i utforming og planlegging.

Kriterier 4- 6 vil etter kommunedirektørens vurdering bli god ivaretatt gjennom at de hensyntas i prosessen.

Statland oppvekstsenter

Skolen er liten og sårbar på flere områder, og det gir grunnlag for grundige diskusjoner knyttet til de eksisterende kriterier og Statland skole. Skolebruksrapportens begrunnelser i både i konsept 1 og 2 legges til grunn. 

Dette innebærer at Statland skole består med små- og mellomtrinn der det tydeliggjøres at enheten organisert som et oppvekstsenter. 

Dette innebærer i korte trekk en barnehage og skole under samme tak med felles ledelse. Altså både en praktisk og ledelsesmessig samorganisering.  Kommunedirektøren mener et slikt tiltak til en viss grad vil kunne motvirke strukturelle svakheter med en liten barnehage og en liten skole. I tillegg er det et selvstendig og viktig poeng at dersom man skulle skysset elever på små- og mellomtrinnet til Namdalseid ville dette kunne medført større belastning for de minste elevene.

Det er også tydelig at Statland skole i skolebruksrapportens oversikt synes å kunne forvente en relativt stabil elevtilgang i rapportens prognoseperiode.

Etter kommunedirektørens samlede vurdering vil det være den klart beste løsningen at ungdomstrinnet flyttes til Namdalseid skole, i pakt med deler av konsept 1.   Hovedbegrunnelsen for dette er at det er svært vanskelig å opprettholde tilstrekkelige tilbud på ungdomstrinn med 5-7 elever. Det vil være både krevende og innebære svært store forskjeller fra andre ungdomsskoletilbud i Namsos kommune.

Alle kriterier ivaretas godt i denne løsningen - selv om det har vært diskusjoner om det vil være utfordrende med så vidt små fag- og elevmiljø. Samlet sett framstår det samlet sett at det beste forslaget å bevare skolen i et oppvekstsenter, bl.a. som følge av forventet stabil elevmengde i årene framover.

Namsos barneskole

Skolen foreslåes nedlagt med utgangspunkt i skolebruksplanens konsept 2, som henter hovedbegrunnelse fra bygningstekniske årsaker, men tydeligst demografi. I utgangspunktet er elevtallsnedgangen i framskrivningene angitt til om lag 350 elever på 15 å. Knyttet til skolekretser er det Namsos barneskole, Vestbyen skole og Namsos ungdomsskole som får hele elevtallsnedgangen. Oversikten fra skolebruksrapporten viser at Namsos barneskole hadde 235 elever i 21/22, men vil ha 135 elever i 30/31.

En god løsning vil kunne være at man endrer skolekretsene slik at elever tilhørende Vika får skoleplass på Vestbyen skole (antall) og elever hjemmehørende på Bjørum får skoleplass ved Høknes barneskole.

Løsningen er mulig å tilnærme seg med sammensatt argumentasjon.  Etter kommunedirektøren vurdering kan kriterier 1-2 bidra til å argumentere både for og mot dette grepet. I kriterium 3 som understreker fleksibilitet og bærekraftighet kan det være krevende å få til måloppnåelse fordi løsninger forutsetter oppsplitting av dagens elevgrupper, endring av skolemiljø og skolekretser, mens 4-6 vil kunne være gjennomførbart med tiltak.

I kriterium 5 vil man få måloppnåelse både med å beholde skolen og legge den ned.

Oppsummert er det elevtallsnedgang, samt muligheter for å kunne effektivisere totaldriften, som gjør at dette forslaget anbefales – sammen med grunnlaget fra skolebruksplanen.

Høknes barneskole

Denne skolen består i alle konseptene i skolebruksplanen, har i seg selv en stabil elevtallsprognose og tar også elever fra Namsos barneskole i en framtidig skolestruktur, beskrevet og utredet i konsept 3.  Det vil medføre noen bygningsmessige endringer - og også medføre behov for å tidlig ivareta mulige påkommende stordriftsutfordringer tidlig i det videre arbeidet. 

Kommunedirektøren mener ellers at alle detaljkriterier (1-6) ivaretas i dette tiltaket.

Sørenget skole

Vurderingene beskrevet i konsept 1 legges til grunn når det gjelder Sørenget skole.  Dette innebærer at Sørenget skole legges ned og elevene flyttes til Vestbyen skole. 

Det avgjørende her at det ressurs- og driftsmessig vil kunne representere gode muligheter for effektivisering.  Det er relativt kort veg til Vestbyen skole og dersom Sørenget skole skal bestå er det behov for relativt store investeringer på bygninger. Dette vil medføre lengre skoleveg for elever bosatt på Lund, og at det tidligere var lagt til grunn at de skulle kunne gå på Sørenget.  Det er en samlet og helhetlig vurdering som foreslåes, basert på praktiske, skolefaglige, avstandsmessige og økonomiske grunner.

Det er videre, som tydelig beskrevet i skolebruksrapporten, vesentlige behov for renovasjon av skolebyggmassen på Sørenget. Disse blir med dette ikke nødvendige.

Samlet sett mener kommunedirektøren at kriteriene 1-6 blir ivaretatt i denne løsningen.   Det vil imidlertid åpenbart komme diskusjoner rundt kriterium 7 i dette tiltaket, men det endrer ikke kommunedirektørens samlede konklusjon.

Vestbyen skole

En samlet vurdering er at Vestbyen skole utvikles i samsvar med begrunnelser både i konsept 1 og konsept 3 i skolebruksrapporten.  Dette innebærer at skolen, som for seg selv, tar en relativt stor elevtallsnedgang i prognoseperioden (fra 210 elever til 127 elever), tar imot elever fra Sørenget skole (legges ned jf. konsept 1) og Vika-elevene fra Namsos barneskole (legges ned, og elever overføres jf. konsept 3).

Etter kommunedirektørens vurdering gir denne endringen en oppfylling av alle detaljkriterier – samt har god opprinnelse og forklaring i skolebruksrapporten.

Otterøy oppvekstsenter

Ingen av eksisterende konsepter beskriver endringer for Otterøy skole - og Kommunedirektøren følger denne tenkningen og foreslår skolen videreført også med ungdomstrinn. Dette understøttes av tekniske vurderinger, avstand og eksisterende elevtallsframskrivninger.

Det er likevel vurdert om det er hensiktsmessig å flytte ungdomstrinnet fra Otterøy oppvekstsenter til sentrum av Namsos. Dette ville kunne være et mulig tiltak når vi samler flere u-trinn i en ny skole.  Men Otterøy oppvekstsenter vil få en noe lenger skoleveg enn Bangsund skole – og har en relativt stabil elevtallsutvikling i prognoseperioden sammenlignet med Bangsund (Otterøy oppvekstsenter 5 % nedgang, Bangsund skole har 28 % nedgang). I tillegg er bygg og lokaliteter oppdatert og tilpasset dagens drift.

Kommunedirektøren anser at kriteriene (1-6) ivaretas i dette tiltaket.

Jøa barne- og ungdomsskole

Ingen av eksisterende konsepter beskriver endringer for Jøa barne- og ungdomsskole. Denne tilnærmingen følges og i høringsforslaget videreføres skolen også med ungdomstrinn. Dette understøttes av tekniske vurderinger, avstand og eksisterende elevtallsframskrivninger.

Dette er jo relativt sett en mindre skole, slik at antallet på u-trinnet kan bli lavt og således utsatt for argumenter vi har nevnt om tilbudslikhet mv, men i en samlet vurdering mener ikke kommunedirektøren det er tilstrekkelig grunnlag til å foreslå endringer.  Dette vil også ha sammenheng med skoleskyss og avstand til andre skoletilbud.

Kommunedirektøren anser at kriteriene (1-6) ivaretas i dette tiltaket.

Namdalseid skole

Det tydeliggjøres i skolebruksrapporten at denne skolen bygningsteknisk er den "beste skolen" vi har i Namsos kommune for tiden - og også har kapasitet for framtiden. 

Kommunedirektøren støtter seg på skolebruksplanen som både i konsept 1 og 3 understøtter at Namdalseid skole kan ta imot ungdomsskoleelevene fra Statland.

Ellers har ingen av de eksisterende konsepter i skolebruksplanen andre endringer for Namdalseid skole og kommunedirektøren følger denne tenkningen, og foreslår skolen videreført også med ungdomstrinn, som da nødvendigvis må kunne ta imot elever fra Statland.

Kommunedirektøren anser at kriteriene (1-6) ivaretas i dette tiltaket.

Bangsund skole

Kommunedirektøren anser at den mest bærekraftige løsningen beskrives i skolebruksrapportens konsept 2. Det innebærer at Bangsund skole videreføres som en ren barneskole, men at u-trinnet flyttes til den nye ungdomsskolen i sentrum.

Elevtallsprognosene for Bangsund er svakt nedadgående, men det vil være godt grunnlag for å kunne drive formålstjenlige med dette grunnlaget på 1-7. trinn.

Relativt kort skoleveg til en ungdomsskole i sentrum vil sikre godt tilbud til u-trinn samtidig som det er med på å skape mer effektiv ressursbruk for kommunen. 

Et særlig motargument kan være at man vurderer dette som en svekkelse av skolen lokalt (jf kriterie 6), men at de andre kriterier følges opp og at dette totalt sett er den beste løsningen.

Høringsdokument; høringsforslag til ny skolestruktur i Namsos kommune 2022 (PDF, 584 kB)