Generell utdanningsplan i samfunnsmedisin

  1. Forord
  2. Del 1 Generell informasjon om spesialistutdanning i samfunnsmedisin
    1. 1. Spesialistforskriften
    2. 2. Spesialiseringsforløpet
    3. 3. Om samarbeidsavtaler
    4. 4. Kompetanseportaler
    5. 5. SamLIS sitt ansvar
  3. Del 2 - Virksomhetens utdanningsplan i samfunnsmedisin for Namsos kommune
    1. 1. Informasjon og forhold ved egen virksomhet
    2. 2. Virksomhetens ansvar for utdanningsløpet for SamLIS
    3. 3. Individuell utdanningsplan jf. spesialistforskriften § 25 a) og b)
    4. 4. Veiledning og supervisjon jf. spesialistforskriften §§ 2 og 25 c)og d)
    5. 5. Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål jf. spesialistforskriften § 26
    6. 6. Bekreftelse på praktisk tjeneste, jf. spesialsforskriften §25 e9
    7. 7. Læringsarenaer for samfunnsmedisinske- og kliniske stillinger
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

Del 1 Generell informasjon om spesialistutdanning i samfunnsmedisin

Samfunnsmedisin omhandler skjæringspunktet mellom helse og samfunn, og har et befolkningsrettet fokus på helse. Samfunnsmedisinere finner man i kommunal og statlig forvaltning. I kommunene jobber samfunnsmedisineren med lokalsamfunnet som nedslagsfelt, mens det i den sentrale helseforvaltningen ofte vil være hele landet og hele samfunnet og helsevesenet som nedslagsfelt.

1. Spesialistforskriften

Spesialistutdanningen deles inn i to eller tre deler, jf. modellen under.

Del 1 er felles for alle leger. Ved utdanning i samfunnsmedisin går man direkte over til del 3 som LIS3 i samfunnsmedisin, og benevnes SamLIS i dette dokumentet (SamLIS = samfunnsmedisinske leger i spesialisering)

Spesialistutdanningen består av praktisk tjeneste og kompetanseoppnåelse på læringsmål gjennom ulike aktiviteter som det sentrale, i tillegg til veiledning og supervisjon, jf. § 2 «spesialistutdanning for leger».

Spesialistforskriften med kommentarer finnes her: Rundskriv I-2/2019

Illustrasjonsbilde - Figur 1 Skissert organisering av ny spesialitetsstruktur - Klikk for stort bildeIllustrasjonsbilde - Figur 1 Skissert organisering av ny spesialitetsstruktur Namsos kommune

1.1 Om registrerte og godkjente utdanningsvirksomheter

For å utdanne leger til å bli spesialister i samfunnsmedisin må virksomheten søke om å bli enten en registrert eller en godkjent utdanningsvirksomhet, jf. spesialistforskriften § 19. Det er opp til virksomheten selv å velge hvilken type utdanningsvirksomhet den ønsker å være.

Som registrert eller godkjent utdanningsvirksomhet skal virksomheten tilby helhetlig utdanningsløp for SamLIS i samsvar med spesialistforskriften §§ 22 og 23. En vesentlig del av utdanningen skal skje i virksomheten.

Registrering og godkjenning av utdanningsvirksomheter - Helsedirektoratet

1.1.1 Registrere utdanningsvirksomheter

En registrert utdanningsvirksomhet kan være en kommune, annen offentlig virksomhet eller en privat virksomhet som er registrert for å legge til rette for gjennomføring av utdanning i spesialitetene allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin.

Det å søke om å bli en registrert utdanningsvirksomhet er en enklere prosess enn å søke om å bli en godkjent utdanningsvirksomhet. For allmennmedisin er det bare mulig å søke om å bli registret, mens for samfunnsmedisin er det mulig å søke om å enten bli registrert eller godkjent.

Her søker virksomheten om registrering:

Spesialistforskriften § 23. Registrerte utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen

Den registrerte utdanningsvirksomheten skal legge til rette for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømming i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet

  1. legge til rette for helhetlige utdanningsløp
  2. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  3. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert i virksomheten
  4. utarbeide en plan for spesialistutdanningen. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om:
    • hvilke læringsarenaer som kan tilby de ulike læringsmålene 
    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres    
    • hvordan det legges til rette for supervisjon

1.1.2 Godkjente utdanningsvirksomheter

En godkjent utdanningsvirksomhet er helseforetak, private sykehus, private rusinstitusjoner eller annen virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utdanning i en eller flere medisinske spesialiteter, inkludert samfunnsmedisin og arbeidsmedisin. For spesialitetene i sykehus søker utdanningsvirksomheten å bli godkjent.

For samfunnsmedisin er det få utdanningsvirksomheter som søker om godkjenning, men det kan være hensiktsmessig i noen tilfeller.

Her søker virksomheten om godkjenning:

Spesialistforskriften § 22. Godkjente utdanningsvirksomheters ansvar for utdanningen

Den godkjente utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av spesialister i virksomheten skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og gjennomstrømning i utdanningsløpet. Virksomheten skal blant annet

  1. ha en eller flere ansatte spesialister for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for, og der minst halvparten av spesialistene skal være fast ansatte
  2. dokumentere hvordan arbeidet med spesialistutdanningen er organisert og hvordan ansvaret er plassert på alle nivåene i virksomheten, blant annet hvordan fagmiljøet og leger i spesialisering sikres innflytelse på utformingen av utdanningstilbudet
  3. dokumentere at pasientgrunnlaget, klinisk og akademisk kompetanse, medisinskfaglige aktiviteter og forskningsaktiviteter er tilstrekkelige i forhold til læringsmålene og antall leger i spesialisering i virksomheten
  4. legge til rette for læringsaktiviteter slik at legene i spesialisering kan oppnå læringsmålene
  5. utarbeide en plan for hver av spesialitetene det søkes godkjenning for. Planen skal blant annet inneholde opplysninger om 
    • hvilke læringsmål virksomheten kan oppfylle 
    • hvilke læringsarenaer innenfor virksomheten som kan tilby de ulike læringsmålene 
    • hvilke læringsmål som kan tilbys ved andre virksomheter gjennom avtaler 
    • hvordan det vil legges til rette for supervisjon på de enkelte læringsarenaene 
    • hvordan veiledningen og vurderingen organiseres og gjennomføres i virksomheten 
    • hvordan virksomhetens spesialister skal benyttes i supervisjonen 
    • hvordan teoretisk undervisning inngår som del av spesialistutdanningen knyttet til de     enkelte læringsmålene 
    • hvordan forskning inngår som en del av spesialistutdanningen 
    • hvordan virksomhetens akademiske og kliniske kompetanse skal benyttes for å oppnå læringsmålene knyttet til forskning

Ved opprettelse av nye spesialiteter, kan Helsedirektoratet etter søknad fra utdanningsvirksomhet gi tidsavgrenset fritak fra kravene i første ledd bokstav a om å ha ansatte spesialister. Det kan stilles vilkår ved fritaket.

 Spesialistforskriften § 24. Godkjente utdanningsvirksomheters gjennomføring av internundervisning

Godkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn.

 

2. Spesialiseringsforløpet

2.1 Læringsmål

Spesialisering etter ny spesialistforskrift blir primært målt i om læringsmål er oppnådd. Med læringsmål menes hva en skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre som ferdig spesialist i samfunnsmedisin. For hvert læringsmål er det stilt krav til kunnskap og/eller ferdigheter, og fastslått nivå for kompetansen som skal oppnås. Det pågår kontinuerlig læring gjennom daglig arbeid for alle SamLIS, men SamLIS bør også gjennomføre spesifiserte læringsaktiviteter for å støtte læringen.

Kompetansebegrep som brukes i læringsmålene for å beskrive kompetansenivå for kunnskap og ferdigheter:

  • Laveste kompetansenivå
    • Kunnskap 
      • Ha kjennskap til
      • Kjenne til
    • Ferdigheter
      • Ha kjennskap til
      • Kjenne til
  • Mellomste kompetansenivå
    • Kunnskap
      • Ha kunnskap om
    • Ferdigheter
      • Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv.
  • Høyeste kompetansenivå
    • Kunnskap
      • Ha god kunnskap om
    • Ferdigheter
      • Beherske
      • Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv. 

2.1.1 Hvordan forstå kunnskaps- og ferdighetsnivå på læringsmål i samfunnsmedisin

Laveste kunnskapsnivå – Å «ha kjennskap til» kan forstås som å vite om noe, kjenne til/ ha hørt om at det finnes. SamLIS vet hvor kunnskap kan innhentes.

Mellomste kunnskapsnivå – Å «ha kunnskap om» kan forstås som å ha noe dypere innsikt. SamLIS skal kjenne og forstå innholdet. I stand til å reflektere på et enklere nivå.

Høyeste kunnskapsnivå – Å «ha god kunnskap om» kan forstås som at SamLIS er i stand til å benytte kunnskapen, kunne reflektere og fortolke kunnskapen/vekte den opp mot annen kunnskap/problemstilling. SamLIS kan rådgi andre i kunnskapen.

Laveste og mellomste ferdighetsnivå - Det er ingen læringsmål med laveste eller mellomste ferdighetsnivå i samfunnsmedisin.

Høyeste ferdighetsnivå – Å «beherske/selvstendig kunne» bygger på god kunnskap. Ferdigheten er utført flere ganger og er innøvd over tid.

2.2 Læringsaktiviteter

Begrepet læringsaktivitet brukes om en nærmere definert og avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) som gjennomføres med sikte på å oppnå læringsmål. For samfunnsmedisin har Helsedirektoratet anbefalte læringsaktiviteter for alle læringsmål. Helsedirektoratet sine utdanningsplaner for læringsmål og tilhørende læringsaktiviteter foreligger i Excel-form og er til enhver tid oppdatert. I kompetanseportalen (se kap. 4) finnes alle anbefalte læringsaktiviteter tilhørende læringsmål. Læringsaktiviteter er sterkt førende når Helsedirektoratet anbefaler dem. Et eventuelt bytte av læringsaktivitet skal være like god eller bedre enn foreslått læringsaktivitet for å oppnå nødvendig kompetanse. Læringsaktivitetene kan fravikes dersom det finnes andre læringsaktiviteter som er like gode eller bedre, eller dersom SamLIS kan vise at de allerede har kompetansen som en læringsaktivitet omhandler.

Virksomhetene bør legge til rette for at SamLIS kan delta på anbefalte læringsaktiviteter for å oppnå nødvendig kompetanse. Virksomhetene kan ha gode grunner for å velge andre løsninger, og er da ikke bundet av å følge anbefalingene.

2.3 Utdanningstid og læringsarenaer

Utdanningen i samfunnsmedisin skal primært gjennomføres i offentlig helseforvaltning ifølge rundskrivet til spesialistforskriften (I-2/2019).

Utdanningstiden i samfunnsmedisin del 3 er beregnet til å være minimum fem år i full stilling, i tillegg til tjenestetiden i LIS1. Ved deltid skal utdanningstiden forlenges tilsvarende (jf. spesialistforskriften § 31). Dette vil gjelde mange av de som er under spesialisering i samfunnsmedisin. All tjenestetid skal være under supervisjon og veiledning.

Virksomheten vurderer hvor mye av stillingen som har et samfunnsmedisinsk innhold og dermed hvor mye av den som kan telle i utdanningstiden.

Den kliniske tjenesten av utdanningstiden kan gjennomføres på ulike typer læringsarenaer i kommunehelsetjenesten og/eller klinisk sykehusavdeling/poliklinikk.

Alle læringsarenaene som utdanningsvirksomheten ønsker å benytte skal beskrives i virksomhetens utdanningsplan (se del 2). Ved søknad om registering/godkjenning til Helsedirektoratet skal alle læringsarenaene med tilhørende læringsmål i samfunnsmedisinske læringsmål (SAM) og felles kompetansemål (FKM) oppgis.

Man kan dele spesialistutdanningen i samfunnsmedisin i to hoveddeler:

  1. Samfunnsmedisinsk tjeneste i kommunal/offentlig helseforvaltning: 
    Minst fire år i stilling som skal følge Helsedirektoratets anbefalte utdanningsplan med definerte temaområder: saksbehandling, råd og veiledning, kvalitetsarbeid og tilsyn, kartlegging og analyse, ledelse og administrasjon, plan- og prosjektarbeid, internasjonal helse, helseberedskap, smittevern, miljørettet helsevern og akademisk kompetanse.

    Andre arenaer: 
    Tjenester ved andre læringsarenaer for å oppnå enkelte læringsmål som ikke er mulig å oppnå i hovedstillingen:
    1. en intern læringsarena i utdanningsvirksomheten 
    2. en ekstern læringsarena
  2. Klinisk tjeneste
    Det er anbefalt cirka 1 års klinisk tjeneste under supervisjon og veiledning i kommunehelsetjenesten og/eller klinisk sykehusavdeling/poliklinikk, for å oppnå læringsmål SAM 044 og 045, og flere av læringsmålene i FKM. Varighet av tjenesten kan vurderes individuelt avhengig av tjenestens variasjon, karakter og lignende . 

 

3. Om samarbeidsavtaler

Den vesentlige delen av utdanningen i samfunnsmedisin skal gjennomføres tilknyttet registrerte eller godkjente utdanningsvirksomheter jf. spesialistforskriften § 2.

Utdanningsvirksomheten skal legge til rette for helhetlige utdanningsløp jf. spesialistforskriften 
§§ 22 og 23.

Dersom ikke alle læringsmål kan oppnås på en læringsarena i utdanningsvirksomheten, må det lages en samarbeidsavtale med en ekstern læringsarena. Ifølge spesialistforskriften § 2 (4. og 5. ledd) må samarbeidsavtalen inneholde:

  • hvilke læringsmål virksomheten kan tilby 
  • hvilke læringsarenaer som skal benyttes
  • hvordan veiledning og supervisjon blir ivaretatt
  • hvordan det legges til rette for vurdering av oppnådde læringsmål

4. Kompetanseportaler

Kompetanseportaler skal benyttes for dokumentasjon av spesialistutdanning for leger, med fortløpende attestering av læringsaktiviteter og godkjenning av læringsmål. Det finnes ulike typer kompetanseportaler, og flere kan benyttes for samfunnsmedisin.

4.1.1 Helsedirektoratets kompetanseportal (KPHdir)

Helsedirektoratet tilbyr en egen kompetanseportal (KPHdir) for kommunedelen for spesialistutdanningens del 1 og for spesialistutdanningens del 3 i allmennmedisin, arbeidsmedisin og samfunnsmedisin (ASA-fagene). Denne kompetanseportalløsningen inneholder læringsmål og Helsedirektoratets anbefalte læringsaktiviteter. De fleste kommuner har allerede tilgang tilKPHdir , og andre virksomheter kan også bruke kompetanseportalen gratis forutsatt at man er en registrert utdanningsvirksomhet, og inngår databehandleravtale.

 Godkjente utdanningsvirksomheter kan ikke benytte KPHdir.

 Mer informasjon om Helsedirektoratets kompetanseportal og innlogging finner man på Helsedirektoratets nettside:

Utdanningsvirksomheter som ikke har midlertidig registering, blir først lagt inn i KPHdir når Helsedirektoratet har innvilget søknad om registrering.

4.1.2 Andre kompetanseportaler

Utdanningsvirksomheter kan inngå avtale om egen løsning for kompetanseportal. Dette vil medføre kostnader, men gir flere muligheter enn det som er tilgjengelig i KPHdir. De regionale Helseforetakene og flere private sykehus har allerede gått til slik anskaffelse.  

4.1.3 Dokumentasjon i Helsedirektoratets kompetanseportal

SamLIS har ansvar for å invitere inn aktuelle parter i KPHdir, som veileder, leder og supervisører. Gruppeveileder kan inviteres inn som supervisør. Leder må deretter tildele utdanningsplaner for SAM og FKM til SamLIS.

 Gjennom hele utdanningsløpet har SamLIS ansvar for å sende læringsaktiviteter til veileder eller supervisør for signering av gjennomført læringsaktivitet. Læringsmålene sendes til leder for godkjenning av oppnådd kompetanse Leder godkjenner læringsmål i samråd med veileder og supervisører når kompetansen vurderes oppnådd og læringsaktiviteter er gjennomført.

 I KPHdir er det også anledning til å laste opp dokumentasjon, samt kommentere på læringsmål og læringsaktiviteter.

5. SamLIS sitt ansvar

SamLIS har ansvar for egen læring og progresjon i spesialiteten, jf. spesialistforskriften § 7.

  • Ved oppstart skal SamLIS sammen med leder utarbeide en individuell utdanningsplan, gjerne i samarbeid med veileder.
  • SamLIS skal følge opp sin individuelle utdanningsplan og delta på læringsaktiviteter. Dette innebærer blant annet at SamLIS skal forberede tema/spørsmål til individuell veiledning, delta på kurs, melde seg inn i veiledningsgruppe og lignende.
  • Ved oppstart har SamLIS ansvar for å invitere leder, veileder og eventuelt supervisør(er) i Kompetanseportalen (gjelder ved bruk av KPHdir).
  • SamLIS skal sette seg inn i oppdatert kunnskap på fagområdet, og ta initiativ til særlig innsats når det gjelder læringsmål som oppleves krevende.
  • Fullførte læringsaktiviteter dokumenteres fortløpende i kompetanseportalen og sendes til signering hos veileder/supervisør der dette er aktuelt.
  • Læringsmålene sendes, i samråd med veileder, fortløpende til leder for godkjenning.
Forrige kapittel Neste kapittel