Rettigheter og plikter ved mobbesaker

• Registrerer ansatte mobbing eller gis det opplysninger om mobbing, skal det reageres momentant.
• Saksbehandlinga skal være rask og effektiv.
• Dersom det ikke nytter å si ifra, kan elev/foresatte melde saken direkte til Fylkesmannen en uke etter at saken er tatt opp med kontaktlærer/rektor. Dermed har elev/foresatte en mulighet til å få prøvd saken utenfor skolen – så fremt ikke opplevelsen av et trygt og godt skolemiljø er tilstede.
• Skolen plikter å opplyse elever og foresatte om de rettighetene loven beskriver.
• Rettighetene gjelder også for elever i SFO og på skoleveien.
• Dersom en elev opplever f.eks. nettmobbing i fritida og at utfordringene dette medfører også blir en del av skolehverdagen, plikter skolen å følge opp. 

Elev/foreldre kan melde fra til Statsforvalteren, enten muntlig eller skriftlig.

Når Statsforvalteren utreder saken, tas det snarlig kontakt med rektor. Statsforvalteren vurderer om skolen har fulgt opp aktivitetsplikten. Rektor må gi en skriftlig orientering om hvilke tiltak som er iverksatt.

Når en sak meldes til Statsforvalteren gjelder følgende:

• Saken meldes inn av elev/foresatte
• Saken omhandler elevens skolemiljø og skolens aktivitetsplikt fordi: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø
• Saken skal på forhånd være tatt opp med kontaktlærer/rektor og det skal være minst 5 dager siden saken ble varslet skolen

Statsforvalteren vurderer klagen og hvilken oppfølging skolen har iverksatt. Dersom elev/foresatte får medhold, fattes det et enkeltvedtak med pålegg om hva skal skolen videre må gjøre. Dersom elev/foresatte ikke er fornøyd med vedtaket og klager, sendes saken videre til Utdanningsdirektoratet som er endelig klageinstans. Klagen og saksbehandlinga vurderes og vedtak fattes. Vedtak sendes til den som har klaget og til skolen.

Aktivitetsplikten til skolen består av følgende 5 delplikter:

1. Plikt til å følge med
   - ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. En plikt for den enkelte ansatte til å være oppmerksom og aktivt observere hvordan elevene opptrer hver for seg og seg imellom.
2. Plikt til å gripe inn
   Det skal gripes inn overfor krenkelser. «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og skal skje med en gang.
3. Plikt til å varsle
   Rektor skal varsles ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor kan delegere oppgaven (ikke ansvaret). Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller.
4. Plikt til å undersøke
   - ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til skal væra lav. Plikten er alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen. Det er elevens subjektive opplevelse som er avgjørende.
5. Plikt til å sette inn tiltak
   Skolen har en plikt til å sette inn tiltak som er tilrettelagt for at eleven får et godt og trygt skolemiljø. Plikten er å følge opp tiltakene og evaluere om tiltakene virker. Elevens opplevelse av å ikke ha et trygt og godt skolemiljø, skal alltid føre til aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. En tiltaksplan skal utarbeides.

Alle som jobber i skolen skal kjenne til lovverket med de plikter som dette  fører til. Elevene skal også være kjent med loven og hva den betyr. Elevrådet skal på generelt grunnlag involveres i skolemiljøarbeidet. Skolens øvrige rådsorganer skal jevnlig drøfte skolemiljøet og avklare tiltak som fremmer et trygt og godt miljø for elevene.

Skal vi lykkes med dette nødvendige arbeidet, er det viktig at skole og hjem har god kontakt.

Hvis du har noen spørsmål, kontakt skolen barnet går på.