Plikter
Taushetsplikt
Taushetsplikten for ansatte i fritidsklubb reguleres av forvaltningsloven § 13. Forvaltningsloven gjelder for alle som utfører arbeid eller tjeneste for et forvaltningsorgan. Dette innbefatter ethvert organ som er underlagt stat eller kommune. Som ansatt i kommunale fritidsklubber er man ansatt i kommunen – derfor gjelder forvaltningsloven. I lovteksten står det at bestemmelsen gjelder for dem som «utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan».
Taushetsplikten handler om vern av personlige opplysninger og ansattes plikt til å hindre at disse opplysningene blir spredd. Altså opplysninger som IKKE skal bringes videre til andre. Som «andre» regnes alle andre enn den opplysningen gjelder, i dette tilfellet ungdommen på fritidsklubben.
Begrunnelsen for reglene om taushetsplikt finner man i respekten for enkeltindividets personlige integritet, og retten til en beskyttet sfære rundt sitt privatliv.
Når ansatte i fritidsklubben snakker med ungdom i sammenhenger der taushetsplikten er naturlig å trekke frem, bør man på et tidligst mulig tidspunkt informere om at fritidsklubben ikke har absolutt taushetsplikt. Mange unge er nysgjerrige på hvor grensen for meldeplikten går. Dette er et tema som kan egne seg å drøfte i nye grupper av ungdom når man forteller om hva fritidsklubben kan tilby unge.
Unntak fra taushetsplikt
Unntakene fra taushetsplikten handler om lovbestemmelser som gir åpninger for å kunne videreformidle opplysninger til kolleger, samarbeidspartnere og andre instanser. Altså de opplysningene som KAN bringes videre dersom en finner unntak i loven.
Samtykke
Av og til skjer det at ansatte i andre instanser ønsker å drøfte sin bekymring om enkeltpersoner og identifiserbare grupperinger med fritidsklubben. Eksempler kan være politiet, sosiallærer, rådgiver eller helsesøster. Så lenge meldeplikten ikke er utløst, gjelder lovverkets krav om taushetsplikt. Ungdom har krav på et lovbeskyttet vern av personlige opplysninger, og vi har plikt til å hindre at disse opplysningene blir spredd. Det betyr at man ikke kan drøfte saker der enkeltindivider nevnes med navn, så lenge samtykke fra den/de det gjelder ikke er innhentet, eller at andre unntak gjør seg gjeldende.
Så lenge det ikke foreligger samtykke fra den det gjelder eller dennes foresatte, har man i utgangspunktet ikke hjemmel til å drøfte vedkommendes sak med andre instanser. Det første unntaket er dersom det er fare for liv og helse, eller at vedkommende er i ferd med å begå alvorlig kriminalitet. Lovbestemmelsen om samtykke finner vi i forvaltningsloven § 13.
I fritidsklubb må den ansatte få et samtykke fra ungdommen eller foreldre/verge for å kunne utveksle opplysninger i f.eks. tverrfaglige team jfr. § 13 b femte ledd. Det vil si at man først må spørre den berørte ungdommen eller foreldre/ verge om lov til å snakke med andre om det, dersom man vet noe som det er viktig at skole, barnevernstjeneste eller andre bør vite om. Da inviterer man til samarbeid og opprettholder tilliten til ungdommen.
Et samtykke bør oppfylle følgende kriterier:
Samtykket skal være frivillig, og personen skal opplyses om hva samtykket innebærer:
- Hvilke opplysninger det gjelder
- Hvem som skal få opplysningene
- Hva opplysningene skal brukes til
Samtykket bør være skriftlig der det er praktisk mulig. Skriftlighet sikrer dokumentasjon for at samtykke faktisk er gitt. Som oftest vil det være tilstrekkelig at fritidsklubbens ansatte får et muntlig samtykke fra ungdommen dersom det er nødvendig å drøfte saken med andre samarbeidspartnere.
Meldeplikt
Meldeplikten handler om når en ikke lenger kan velge å holde på opplysningene. Som offentlige ansatte har man en lovpålagt plikt til å bringe visse opplysninger videre til andre organer. Herunder anmeldelsesplikt og meldeplikt til barnevernet. Altså de opplysningene som skal bringes videre.
Melde bekymring til Barneverntjenesten
Alle offentlig ansatte har en plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for et barn eller en ungdom. Miljøarbeiderne kan også drøfte saker anonymt med barnevernet, og få veiledning i saken i forkant av en eventuell bekymringsmelding.
Barnevernloven sier:
«Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt. Når du har sagt fra, er det barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp.
Alle offentlig ansatte og en rekke private yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er alvorlig bekymret for et barn.
Opplysningsplikten etter barnevernloven innebærer et personlig ansvar for å melde og går foran taushetsplikten etter andre lover, jfr. Barnevernloven § 6-4. Du kan rådføre deg med barnevernstjenesten. Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak, kan du kontakte barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt.»
Telefonliste og nettadresser til gode hjelpere
Disse instansene kan være gode hjelpere, og følgende telefonliste bør være lett tilgjengelig på ungdomshuset: