3.0 Handlingplan

3.1 Økonomi og handlingsplan 

Hovedplan veg gir klare anbefalinger til økonomiplanen. Økt satsing på vedlikehold av veg og vegobjekt vil medføre at levetiden øker. Hvis man ikke gjør tiltak tidsnok, vil skadeomfanget øke ytterligere. Det vil være mest lønnsomt å foreta vedlikehold på riktig tidspunkt i stedet for å utsette dette til man i verste fall må bygge nytt.

Det er utarbeidet et forslag til prioritert liste for utbedring av alle kommunale veger, avhengig av tilstand og årsdøgntrafikk. Det er utarbeidet en plan for de ulike vegene når de kommer med i budsjettet, avhengig av bevilgningsnivå, med 4 ulike bevilgningsnivå på bevilgningene til forsterkning og dekkelegging på det kommunale vegnettet pr. år. 

• Nivå 1: 1.8 mill pr. år 
• Nivå 2: 3.6 mill pr. år 
• Nivå 3: 5.0 mill pr. år 
• Nivå 4: 11.0 mill pr. år 

Total utbedringskostnad er beregnet til kr 90.0 mill for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på de kommunale vegene. Tilstanden på de kommunale vegene kan i hovedsak karakteriseres som god, men mange veger og delstrekninger er likevel for dårlig. En årlig bevilgning til vedlikehold av vegkroppen som er lavere enn 4.6 mill. vil redusere standarden og medføre at etterslepet vil øke. 

3.2 Digitalisering 

Namsos kommune har en klar strategi om å være ledende mht. å ta i bruk digitale løsninger for å forenkle og rasjonalisere arbeidet som ligger innenfor samferdselsområdet. 

Borgermelding benyttes i stor grad i kommunikasjonen mot kommunens innbyggere. Den dokumenterer hvilke områder som gir de største utfordringene, status mht responstid og tid kommunen bruker på behandling av oppdragene. 

Mlogg er et annet verktøy som sporer alle kjøretøy som er en del av beredskapen. Den gir sanntidsoppdatering og dokumenterer hvor det er brøytet/strødd, tidsbruk pr. rode osv. Den kan også være en del av fakturaunderlaget etter hvert som vi får erfaring med bruken av systemet. 

Som nevnt tidligere er alle kommunale veger kartlagt og registrert i Norsk vegdatabase. I tillegg er all tilhørende infrastruktur (rekkverk, fortau, kantstein, gangfelt, trafikkøyer osv. registrert. Vegene er filmet med 360 grades kamera (hver 5. meter). All tilgjengelig dokumentasjon brukes nå ifbm FDV av alle kommunale veger, gang-/sykkelveger, fortau, p-plasser osv. 

Kommunen har egen løsning (Geomatikk) med registrering, saksbehandling og oppfølging av alle gravemeldinger, søknader og ferdigmeldinger. Systemet dekker søknad om graving i off. veg, søknad om disponering av off. grunn, søknad om sanitærmelding, tilsyn og oppfølging av veger som må reasfalteres osv. Når vi tar ut effekten av all digitalisering vil vi få bedre styring og kontroll på all aktivitet som vi utfører innenfor samferdselsområdet.

3.3 Privat medfinansiering 

Det mottas forespørsler fra private boligeiere om Namsos kommune kan være med å delfinansiere opprusting/vedlikehold av veger. Det er spesielt fra oppsittere langs gater som har grusdekke. Det kan være flere årsaker til at de ønsker å ta initiativ til medfinansiering. Det er primært for å øke standarden på gaten til fast dekke(asfalt), unngå støvproblematikken som vi kan ha deler av året, periodevis hull i vegdekke osv. 

Kommunen har tidligere vært restriktive mht. slike forespørsler. Kommunen ønsker egne selvstendige vurderinger mht. hvilke veger/gater som skal prioriteres. Kommunens prioriteringer framover ligger i hovedplan veg, økonomiplanen. Namsos kommune ønsker ikke å gå inn på slike løsninger. 

3.4 Privatisering av kommunale veger 

Siste gang det var sak oppe til behandling mht privatisering av kommunale veger var i 2003/2004. Den gang ble en kommunal veg på Hoddøya, veg til Kirstivika kai og veg opp til Solum i Bangdalen privatisert. Bakgrunnen den gang var budsjettmessige utfordringer. Namsos kommune har flere kommunale veger som med fordel kunne vært privatisert, men det er ikke gjort noen vurderinger så langt mht. hva det kan gi av innsparinger. Det er spesielt veier/gater med færre enn 3 oppsittere som i prinsippet ikke bør være kommunal. Over tid er det gjennomført drift og vedlikehold som ikke er naturlig ut fra vegens/gatens beliggenhet eller trafikkmengde. 

Kommunestyret behandlet mulighetsstudie i møte pr. 17.06.2021 og privatisering av en del veger var også en del av vedtaket. Vedtaket sier at det skal igangsettes en prosess for å vurdere privatisering av kommunale veger som ikke naturlig tilhører det kommunale vegnettet. 

Dette temaet vil utredes grundig før det legges fram en anbefaling/forslag til hvilke veger som kan privatiseres. 

3.5 Søknad om overtakelse av private veger 

Namsos kommune mottar søknader fra oppsittere langs private veger om kommunen kan ta over ansvar for drift og vedlikehold av private veger. Det kan være krevende å ha ansvar for private veger, det kan være mange ulike brukere. Vi har eksempel fra områder som har søkt der det er en kombinasjon med fastboende, fritidsboliger og næringsvirksomheter. Kommunen har ikke hatt noen policy/strategi om å overta private veger. Det skyldes primært at budsjettene i utgangspunktet er for marginale i forhold til eget vedlikeholdsbehov. Det gir ikke rom forytterligere drifts- og vedlikeholdsansvar. Det er vedtatte reguleringsplaner som sier hva som er offentlige kjøreveger som kommunen skal drifte og vedlikeholde. 

3.6 Folkehelse

Tilrettelegging for gående/syklende har et åpenbart folkehelseperspektiv. Et godt utbygget gang- og sykkelvegnett med sykkelparkering vil kunne bidra til at flere sykler til og fra daglige gjøremål. Ved å få flere til å velge sykkel fremfor å kjøre bil på kortere reiser vil det bidra til bedre miljø lokalt, mindre CO2-utslipp og redusert støy. Påtrykket av biltrafikk og behov for parkering vil også bli mindre. 

Det bør legges til rette for sykkelparkering på en slik måte at det innbyr til bruk. Formålet med sykkelparkering er å tilby syklistene en plass for å parkere sykkelen på en sikker måte. Det bør også inkludere muligheter for lading av elsykler. 

Sykkelparkering krever areal og bør som all fysisk infrastruktur inngå i areal- og transportplanlegging ved at det avsettes areal, utarbeides reguleringsbestemmelser osv. Hensynet til universell utforming skal ivaretas, slik at sykkelparkeringen ikke hindrer framkommelighet og siktforhold for andre trafikantgrupper. 

Orden og system i gatemiljøet virker positivt inn på byenes estetikk og alle som oppholder seg der. Gode ordninger for sykkelparkering gir samtidig signaler om at dette er et satsingsområde.