6.1 Elg

Hovedmål:

1. Øke gjennomsnittsalderen.
2. Snu de nedadgående trendene for slaktevekter.
3. Øke Sett kalv per ku mest mulig.
4. Øke Sett kalv per kalvku slik at indeksen er nærmest mulig 1,5.
5. At sett ku per okse ligger på maks 2,0.

Disse hovedmålene oppnås ved å:

1. Øke andelen kalver og ungdyr i avskytingen.
2. Redusere andelen voksne dyr i avskytingen.
3. Felle de små individene.

 Større og eldre elgkyr vil også virke positivt inn på andelen med tvillingkalver. En høyere andel med tvillingkalver vil være et tegn på elgkyr i god kondisjon. En større andel store og eldre elgokser i en bestand gjør at kua raskere finner en okse hun foretrekker. En tidligere brunst gjør at kua blir bedekt tidligere, noe som igjen gjør at kalvingstidspunktet skjer tidligere. Et tidligere kalvingstidspunkt gjør at kalven får en lengre vekstsesong før vinteren starter. Dette vil påvirke individets størrelse gjennom resten av livet. Derfor vil en større andel med store eldre elgokser virke positiv inn på bestandsutviklingen.

Geviret gjør større nytte for elgbestanden når det er ute i skogen sammenlignet med om det henger på stueveggen. Derfor anbefales det å la elgokser med åtte tagger eller mer få overleve jakta.

For å nå målene vil anbefalt avskytingsprofil være slik:

• Voksen okse – Maks 12% av alle felte dyr.
• Voksen ku – Maks 12% av alle felte dyr.
• 1,5-åringer – Min 30% av alle felte dyr.
• Kalver – Min 46% av alle felte dyr.
• Hanndyrprosent for felte dyr 1,5 år og eldre bør være maks 50%.

Med en slik avskytingsprofil vil det være mulig å felle kalver fremfor 1,5-åringer og vokse dyr, og 1,5-åringer fremfor voksne dyr.

Å skyte enkeltindivid som forårsaker beiteskader er ikke en hensiktsmessig måte å redusere beiteskader på. Elg kan vandre over store områder, og de individene som forårsaker beiteskader trenger ikke nødvendigvis å være blant de dyrene det jaktes på i samme område om høsten. Beiteskader vil alltid forekomme.

Lavere slaktevekter kan være en konsekvens av at antallet dyr over tid har vært større enn det som er optimalt for beitegrunnlaget, den biologiske bæreevnen. Andre årsaker kan også være en skjev kjønnsfordeling og lav gjennomsnittsalder. Dette er ikke noe som vises umiddelbart. Derfor vil også effekten av diverse tiltak henge etter og først vises etter noen år.

Viktige tiltak for å redusere antall påkjørsler vil være å lagre rundballer lengst mulig unna trafikkerte veger, og at de rundballene som lagres nært trafikkert veg gjerdes inn.

6.2 Hjort

Hovedmål:

1. Øke gjennomsnittsalderen.
2. Su de nedadgående trendene for slaktevekter.
3. Øke sett kalv per kolle.
4. At sett kolle per bukk er på 1,0.
5. Redusere bestanden av hjort på Namdalseid.

• Stabilisere bestanden av hjort på Otterøya.

 Disse hovedmålene oppnås ved å:

1. Redusere andelen voksne hanndyr i avskytingen.
2. Der målet er å redusere bestanden vil antallet tildelinger øke samt at avskytingen domineres av kalver, ungdyr og voksne hunndyr.
3. Felle de små individene.

Som hos elg er det også viktig å ha større og eldre hanndyr i en bestand som bidrar til å dra i gang brunsten tidlig. De største bukkene kan begynne med brunsten allerede i september. En tidlig brunstaktivitet hos bukkene er en fordel fordi brølingen fremskynder og synkroniserer brunsten hos de voksne kollene. Større og eldre koller kommer i brunst tidligere sammenlignet med koller som er yngre eller i dårlig kondisjon. En tidligere brunst gjør at kolla blir bedekt tidligere, noe som igjen gjør at kalvingstidspunktet skjer tidligere. Et tidligere kalvingstidspunkt gjør at kalven får en lengre vekstsesong før vinteren starter. Dette vil påvirke individets størrelse gjennom resten av livet. Derfor vil en større andel med store og eldre bukker virke positiv inn på bestanden. Kalvingstidspunkt, genetikk og beitegrunnlag er også viktige faktorer som påvirker slaktevektene.

For å nå målene om bestandsreduksjon på Namdalseid vil anbefalt avskytingsprofil være slik:

• Voksen bukk – Maks 10% av alle felte dyr.
• Voksen hind – Maks 20% av alle felte dyr.
• Ungdyr – Min 25% av alle felte dyr.
• Kalv – Min 45% av alle felte dyr.
• Hanndyrprosenten på felte dyr som er 1,5 år og eldre bør være maks 40%.

På Otterøya er ikke målet en bestandsreduksjon slik det er på Namdalseid. På Otterøya er målet å stabilisere bestanden på et nivå som ikke gir en uakseptabel høy mengde beiteskader på inn- og utmark, eller påkjørsler. Det er ikke utarbeidet en egen anbefalt avskytingsprofil for Otterøya. Det anbefales likevel at man i stor grad følger avskytingsprofilen for Namdalseid ved at hovedandelen av avskytingen rettes mot kalver og ungdyr, og at andelen voksne bukker i avskytingen reduseres med bakgrunn i hovedmålene. Det er allikevel viktig at hanndyrprosenten ikke overstiger 50% for de felte dyrene som er 1,5 år og eldre på grunn av en allerede skjev «sett kolle per bukk» indeks.

Med den geografiske forskjellen, både med hensyn til bestand, bestandenes størrelse og lokale innspill med tanke på ønske om forvaltning av hjort, bør det legges vekt på innspill til egne bestandsplaner for hjort både på Otterøy og Namdalseid gjennom de lokale bestandsutvalg.

Mengden påkjørt hjort i trafikken er minimal, og det er ønskelig at den skal forbli på et lavest mulig nivå.

6.3 Rådyr

Hovedmål:

1. Redusere antallet påkjørsler mest mulig.
2. Kartlegge forekomsten av Giardia Duodenalis på Jøa.

Dette oppnås ved å:

1. Øke avskytingen for å redusere bestanden.
2. At kje og geiter i større grad utgjør hovedandelen av de felte dyrene.
3. Kartlegge forekomsten av Giardia Duodenalis ved å samle inn avføringsprøver fra felte rådyr og elg på Jøa.

Bestanden av rådyr vil i større grad kunne variere fra år til år sammenlignet med hjort og elg. Dette kan være på grunn av snørike vintre, mye rev eller tilstedeværelsen av gaupe. Bestanden av rådyr bør ligge på et nivå som gjør at påkjørsler i trafikken holdes på et lavest mulig nivå. Den nåværende trenden med et økende antall påkjørsler må derfor snus. Det vil også være svært viktig å sammenligne antallet felte rådyr opp mot antallet rådyr som blir påkjørt i trafikken.

Det årlige uttaket vil kunne variere i mye større grad enn hos elg og hjort da rådyrbestanden naturlig vil ha mye større svingninger på grunn av ulike faktorer som jaktuttak, trafikkpåkjørsler og påvirkningen av vinteren.

Namsos kommune, Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Jøa grunneierlag samarbeider for å kartlegge forekomsten av denne parasitten. Kartleggingen består av å ta avføringsprøver fra både elg og rådyr på Jøa. Når forekomsten i større grad er dokumentert vil man i større grad kunne treffe beslutninger om forvaltningstiltak. Som et føre-var tiltak for å unngå risikoen for ytterligere spredning er det ønskelig med en bestandsreduksjon av rådyr også på Jøa.