Kommunale mål i hjorteviltforvaltningen 2025 – 2030

  1. 1. Innledning
  2. 2. Bestandssituasjon - Elg
    1. 2.1 Tildelt og felt elg
    2. 2.2 Slaktevekt
    3. 2.3 Felt per jegerlag
    4. 2.4 Sett ku per okse
    5. 2.5 Sett kalv per ku
    6. 2.6 Sett kalv per kalvku
  3. 3. Bestandssituasjon - Hjort
    1. 3.1 Bestandssituasjon Otterøya
      1. 3.1.1 Tildelt og felt hjort - Otterøya
      2. 3.1.2 Slaktevekt - Otterøya
      3. 3.1.3 Felt elg per jegerlag Otterøya
      4. 3.1.4 Sett kolle per bukk Otterøya
      5. 3.1.5 Sett kalv per kolle - Otterøya
    2. 3.2 Bestandssituasjon for hjort - Namdalseid
      1. 3.2.1 Tildelt og felt hjort - Namdalseid
      2. 3.2.2 Slaktevekt - Namdalseid
      3. 3.2.3 Felt per jegerlag - Namdalseid
      4. 3.2.4 Sett kolle per bukk - Namdalseid
      5. 3.2.5 Sett kalv per kolle - Namdalseid
  4. 4. Bestandssituasjon - Rådyr
    1. 4.1 Giardia Duodenalis på Jøa
  5. 5. Vilt og trafikk
  6. 6. Mål for hjorteviltforvaltningen i Namsos kommune
    1. 6.1 Elg
    2. 6.2 Hjort
    3. 6.3 Rådyr
  7. 7. Viktige datoer
Til dokumentforside Last ned som PDF
Til dokumentforside Neste kapittel

1. Innledning

Hjorteviltforvaltningen

Naturmangfoldloven, viltloven og hjorteviltforskriften er førende for hjorteviltforvaltningen i Norge.

Hvorfor ha kommunale målsettinger?

Hjorteviltforskriftens formål er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

Kommunen har hovedansvaret for den offentlige forvaltningen av elg, hjort og rådyr og skal i henhold til hjorteviltforskriftens §3 vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene bør utvikles i samarbeid med berørte interesser og skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.

En slik plan skal ha mål som er oppnåelige og målbare ut ifra enkle kriterier, og den skal beskrive tydelige retningslinjer som blir utgangspunkt for jaktrettshaverne som skal utarbeide bestandsplaner. De kommunale målsettingene med medfølgende retningslinjer skal ikke være statiske, men skal evalueres hvert sjette år med en midtveisevaluering hvert tredje år.

I denne planen er tallgrunnlaget hentet elektronisk fra Hjorteviltregisteret og Statistisk Sentralbyrå og i papirformat fra kommunens arkiver.

Til dokumentforside Neste kapittel