2 Ordinære oppgaver innenfor smittevernarbeid

Bakterier, virus, sopp og parasitter finnes over alt rundt oss, og kan påvirke mennesker på ulikt vis til ulike tider. Vi tåler vanligvis det meste av dette, men er sårbare for mange viktige smittestoffer. Gjennom lovverket settes det krav i alle sektorer om en viss hygienisk standard og smittebeskyttende tiltak. I tillegg til Smittevernloven stiller blant annet Folkehelseloven, Plan og bygningsloven, Matloven, og Helse- og omsorgstjenesteloven mange slike krav. Flere av kravene er sektorovergripende. Vi har derfor en rekke kvalitetskrav og rutiner innarbeidet i teknisk sektor, oppvekst og kultur som gir oss beskyttelse mot smitte, i tillegg til arbeid som ytes i helse- og omsorgstjenesten. 

Individrettede tiltak

Helse- og omsorgstjenestene jobber både individrettet og grupperettet med smittevern i allmennlegetjenesten, helsestasjon og skolehelsetjeneste, boveiledning, integrering av flyktninger og innvandrere, miljøarbeid, sykehjem og hjemmetjenester. Rutiner i det individrettede fagfeltet er del av grunnutdanningen av helsepersonell, mens mer spesialiserte faglige råd og standarder er i stor grad utarbeidet og publisert av Folkehelseinstituttet. Arbeidet er en integrert del av hverdagens arbeid til kommunens personell. 

Grupperettede tiltak 

Risiko og sårbarhet for infeksjoner er viktig kunnskap når vi innretter spesifikke smitteverntiltak, lokalt og nasjonalt. Derfor innrettes innsatsen målrettet mot grupper av befolkningen der beskyttelse trengs mest. De følgende avsnitt presenterer aktuelle tiltak.

Vaksiner

Barn, ungdom og voksne har ulike behov for vaksiner. Grunnvaksinering gjøres i helsestasjon og skolehelsetjeneste som del av nasjonalt vaksinasjonsprogram. Sesonginfluensavaksine tilbys hvert år til innbyggere i risikogrupper via sin fastlege eller helse- og omsorgstjenestene og helsestasjon. Helsepersonell med pasientkontakt bør også ta vaksine, og de tilbys dette gratis av arbeidsgiver. Bestilling for disse gruppene gjøres felles ved helsestasjonen, som ved kommuneoverlegens rekvisisjon legger inn ønsket antall i vaksinebestillingen til Folkehelseinstituttet. Andre personellgrupper kan også ha behov for enkelte vaksiner mot infeksjoner som kan utgjøre risiko ved uhell eller skade under utøvelse av arbeidet. Slike kan tilbys yrkesrelatert etter en risikovurdering i regi av arbeidsgiver og/eller bedriftshelsetjenesten. Reisevaksiner er ikke et pliktig tilbud å ha i kommunal regi. Namsos kommune henviser gjerne interessenter til private tilbydere eller fastlegene. Overhalla, Flatanger og Osen tilbyr dette i helsestasjonen så langt kapasiteten tillater det. Slik vaksinasjon skjer utenfor nasjonalt vaksinasjonsprogram og trenger derfor at lege rekvirerer vaksinen etter individuell vurdering om indikasjon og risiko. 

Infeksjonskontrollprogram i institusjon og helsetjenester ellers

Forskrift om smittevern i helse- og omsorgsinstitusjoner stiller krav til kommunene om å etablere et infeksjonskontrollprogram i helseinstitusjoner, det vil si sykehjemsavdelinger. Infeksjonskontrollprogram må inneholde beskrivelse av basale smittevernrutiner og mange målrettede tiltak for helsepersonell, renholdere og besøkende, slik at beboerne får redusert sykdomsrisiko. Programmet skal brukes aktivt, og sikre opplæring og kvalitetskontroll. Hver institusjon skal ha sitt eget program, men det kan gjerne bygge på en felles mal. I Midtre Namdal har vi flere former for heldøgns omsorg, foruten sykehjem har vi boliger for eldre (bemannet omsorgsbolig) og boliger for eksempel innrettet for utviklingshemmede, psykisk syke og rusmisbrukere. Besøk av hjemmetjenester i bosenter og privat bolig utgjør en viktig smitterisiko. Alle helse- og omsorgstjenester må derfor vurdere risiko og sårbarhet for smittsomme sykdommer med tanke på sine brukere på lignende vis som på sykehjem. På dette grunnlag skal det utarbeides et infeksjonskontrollprogram også i disse tjenestene. I tillegg bør legevakten har  infeksjonskontrollprogram. Det er mest hensiktsmessig at det utarbeides et infeksjonskontrollprogram på institusjonene som beskriver de aller fleste rutiner og de enkelte avdelinger som hjemmetjeneste, helsestasjon og legevakt henviser til dette og beskriver eventuelle særskilte rutiner for egen tjeneste. Alle programmene skal godkjennes av kommuneoverlegen.

Migrasjonshelsetjeneste

(Helse)sykepleiere og allmennlege i flyktningehelsetjenesten avklarer smitterisiko ved ankomst av flyktninger. Særlig fokus rettes mot tuberkulose, jmf. Tuberkuloseveilederen fra FHI.no. Før kontakt med barnehage, skole eller arbeid skal personen være kontrollert fri for smittsom lungetuberkulose. Migrasjonshelsetjenesten kartlegger vaksinestatus til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Uvaksinerte voksne får spesifikke vaksiner. Barn av disse oppvaksineres i henhold til det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Ved flyktningehelseoppgaver skal importert allmennfaglig smittsom sykdom bli avdekket tidlig, og personen komme under riktig behandling og beskyttelsestiltak straks. Migrasjonshelsetjenesten screener nyankomne migranter som trenger opphold på sykehus for MRSA. Ved behov for oppfølging og behandling over tid, overføres dette til fastlege. 

Infeksjonsovervåkning, antibiotika bruk og multiresistente mikrober

Informasjon om forekomst og risiko for smittsomme sykdommer og trender innen antibiotika bruk innhentes fra Folkehelseinstituttet/MSIS og andre kilder, som fastleger, kommunale tjenester, Kommunalt pasientregister/KPR, reseptregisteret, Helfo/takststatistikker og journalsystemer og samarbeidspartnere som helseforetak og nabokommuner, HUNT og andre som publiserer sykdomsforekomster. Dette skal utgjøre et grunnlag til kommunenes Oversiktsdokument for folkehelsetilstanden, og bidra til kloke valg innen antibiotika bruk. Registreringer i PIAH (prevalens av infeksjon i helseinstitusjoner iht. forskrift) to ganger årlig sier noe om infeksjonstrykk og antibiotika bruk i institusjonene i kommuner og sykehus. Svarene gir grunnlag til refleksjon rundt kloke valg. Screening av resistente bakterier gjøres normalt hos fastlegen ved kjennskap til at person som har vært i utlandet og fått behandling i helseinstitusjon skal til helseinstitusjon i Norge som pasient eller nyansatt. Utenlandske ansatte som skal til arbeid i svineproduksjon har krav om screening for MRSA, og må kontakte kommunen for gjennomføring hos en fastlege. Funn av MRSA eller andre multiresistente bakterier skal følges opp av fastlegen. Sanering av MRSA bør forsøkes i noen tilfeller, etter veiledning fra MRSA-veilederen fra Folkehelseinstituttet. Ved tvil om indikasjon foreligger, avgjøres dette av kommuneoverlegen. Ved problem med gjennomføring følges rutiner for støtte fra kommunale tjenester, helst hjemmetjenesten. Funn av ESBL, VRE eller andre multiresistente bakterier hos pasienter i sykehjem eller hjemmetjeneste skal forelegges avdelingsleder og kommuneoverlegen, med tanke på å vurdere tiltak. Hovedsakelig foreslås skjerpede basale smittevernrutiner.

Miljørettet helsevern

Hygieniske forhold og rutiner skal være tilfredsstillende i skoler, barnehager, basseng, og i virksomheter som fotterapi, tatovering, frisører og campingplasser. Virksomheter som har meldeplikt til kommunen etter Forskrift om miljørettet helsevern skal lett finne riktig adresse for melding om etablering, endring eller vesentlige hendelser som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. Dette gjelder også industri som har særlige krav til forebygging av Legionellaspredning. 

Planleggingsarbeid i alle nivå i kommunen skal dessuten inneholde vurderinger av faktorer som har betydning for folkehelsen, herunder miljøpåvirkning og smitterisiko. 

Fastlegers smittevernarbeid

er hovedsakelig individrettet. Viktige faglige råd er gitt via www.fhi.no,. Det meste av behandling og oppfølging kan gis av allmennlegene. Fastleger har regler og plikter for varsling gjennom MSIS og skal gi pasienten individuell veiledning og behandling. Melding til kommuneoverlegen om annen sykdom enn MSIS-meldingene vurderes ut fra forekomst i praksis, for eksempel mistanke om utbrudd. Bruk av antibiotika skal holdes innskjerpet for å unngå utvikling av resistens. Allmennleger har gode verktøy for å følge nasjonale råd på området, og minimere denne risikoen hos oss.

Pandemi

I kommunenes overordnede ROS-analyser er pandemi et sentralt tema. Det kan overbelaste helse- og omsorgstjenester på samme tid som mange ansatte kan være syke, så kommunen må ha planer for å opprettholde og prioritere kontinuitet i essensielle tjenester i alle sektorer. En verdensomfattende sykdomsbølge må håndteres i tett samarbeid mellom nasjonale og lokale fagmyndigheter, og gir en beredskapssituasjon for hele befolkningen som kan vare i lang tid. Det er egne tiltakskort for pandemi både i kommunens overordnet beredskapsplan og i beredskapsplaner for helse og sosiale tjenester. 

Tuberkulosekontrollprogram

Det er utarbeidet eget tuberkulosekontrollprogram 

Informasjonsarbeid

Kommunikasjon om smittevern kan dreie seg om varsling, bevisstgjøring, detaljert informasjon, samarbeid og holdningsskapende innsats. Det er aktuelt å benytte avis, øvrige profesjonelle media, sosiale media og mer målrettede kanaler for å nå alle innbyggere eller grupper som er berørt. Intern nettside, dokumentdelinger og direkte melding/sms kan understøtte viktige avklaringer i linja mellom ledere og ansatte. Ved større hendelser inngår smittevernberedskap som en del av kommunens kriseberedskap, jf.. Plan for kommunal kriseledelse.

Samarbeid

Spesialisthelsetjenesten og kommunene skal ha samordnede beredskapsplaner gjennom sitt felles avtaleverk. Smittevern inngår i håndteringen av praktisk arbeid som nødetater, kommunene og spesialisthelsetjenesten utøver daglig. Det er etablert et faglig samarbeid mellom sykehusenes smittevernansvarlige og kommuneoverlegen. I tillegg har kommunene og sykehusene avtalt å samordne sine beredskapsplaner og samarbeide for å danne en helhetlig akuttmedisinsk kjede. Statsforvalteren utøver en koordinerende rolle i dette arbeid ved behov. 

Mattilsynet og kommunen har kryssende ansvarsområder, f.eks. MRSA smitte mellom mennesker og dyr, utbrudd av matbåren smitte, konsekvenser knyttet til vedlikehold eller forurensninger omkring vannforsyning og varsling av forebyggende tiltak - til ledelsen og befolkningen - ved risikosituasjon. 

Brann og kommunalteknisk tjeneste: Avfall/forurensning kan mulig være smittefarlig, og informasjon om ulike risikoscenarier bør deles.

Byggesakskontor/Arealplanlegging: Smittetrusler er ett av flere tema som kan avdekkes ved helsekonsekvensvurderinger i saksbehandling av større areal- og områdeplaner. 

Namsos lufthavn: Avinor har beredskapsansvar på sitt område, men smittevernansvar ligger fortsatt hos Namsos kommune.

Oversikt over epidemiologisk situasjon 

Kommuneoverlegen følger med situasjonen ved mottak av MSIS-meldinger, og følger jevnlig med nyheter og webinarer fra Folkehelseinstituttet og andre nasjonale myndigheter. Tilleggskilder følges også når de gjøres enkelt tilgjengelig for oversikt. Over større tidsperspektiv inngår også HUNT oversikter som tilgjengelig materiale, for å bidra til folkehelseoversikt. 

Varsling til kommuneoverlegen 

Enhver lege som oppdager smittsom sykdom i gruppe A, skal nominativ melde opplysninger på MSIS-skjema til Folkehelseinstituttet. Kopi går til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede bor. For tuberkulose skal eget MSIS-skjema i tillegg sendes tuberkulosekoordinator. Liste over meldingspliktige sykdommer/gruppeinndeling A,B og C: Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) - Lovdata (aktuell liste ligger under Vedlegg I) Fra vannverk, forurensningsmyndigheten, politi, statlige virksomheter, industrivirksomheter, arrangører eller andre mottas melding om mistenkt smittesituasjon direkte til kommuneoverlegen, eller via kommunens sentralbord, kommunedirektør eller annen leder i kommunen eller legevakt. Indirekte henvendelser skal straks drøftes med kommuneoverlegen, i kraft av å være smittevernansvarlig. 

Meldinger som gjelder enkeltpersoner arkiveres i sikret arkivbase med tilgang kun for kommuneoverlegen (i Midtre Namdal har kommuneoverlegen egen tilgang til Pridok EPJ). Meldinger om hendelser er arkivverdig knyttet til hendelsen.