2. Ekstraordinære oppgaver i en pandemisituasjon

Sikring av samfunnskritiske funksjoner

Ved en pandemi må alle tjenester både helsetjenester og alle andre sektorer regne med endrede oppgaver og økte oppgaver som bekjempelsen av pandemien medbringer og må samtidig i størst mulig grad yte forsvarlige tjenester overfor innbyggere.

Samtidig må det regnes med at også egne ansatte blir syke og at opptil 8% av befolkningen (og egne ansatte) kan blir syke samtidig (det betyr 1200 i Namsos, 310 i Overhalla og mellom 80 og 100 i Flatanger og Osen).

Det er derfor viktig at kommunen har oppdaterte og gode planer for kontinuitetsplanlegging og sikring av samfunnskritiske funksjoner både internt i kommunen og eksternt. Dette beskrives i tiltakskort i overordnet beredskapsplan (spes. for transport), tiltakskort for bemanningssvikt.

Diagnostikk og behandling

Helse- og omsorgstjenestene jobber både individrettet og grupperettet med smittevern i allmennlegetjenesten, helsestasjon og skolehelsetjeneste, boveiledning, integrering av flyktninger og innvandrere, miljøarbeid, sykehjem og hjemmetjenester. De samme tjenestene vil få oppgaven med å diagnostisere og behandle i en pandemisituasjon også. Det kan være aktuelt med å opprette og bemanne smitteklinikker og teststasjoner ut etter pandemiens forløp.

Massevaksinering

Årlig influensa- og covidvaksinering gjennomføres som massevaksinering i regi av helsestasjonene i alle 4 samarbeidskommunene. Prioritering av hvilken persongruppe som skal vaksineres først gjennomføres i henholdt til de enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer. Det er helsestasjonene som har det administrative ansvar for gjennomføring av massevaksinering også under en pandemi. Dette arbeidet kan enkelt tilpasses og oppskaleres mtp fremtidige pandemier med annen agens.

Se egne rutiner for massevaksinasjon. Sykehjemspasienter vaksineres av helsepersonell på avdelingen. Kommunene har avtale med frivillige og pensjonert helsepersonell som kan bistå i dette arbeidet..

Opprettholde andre kommunale tjenester

Helseinstitusjoner (sykehjem) skal ha infeksjonskontrollprogram som er tilgjengelig for alle tjenester i kommunen. Her er både basale og forsterkede smitteverntiltak og bruk av beskyttelsesutstyr beskrevet.

Kommunene har utarbeidet kontinuitetsplaner og vurdering av kritisk samfunnspersonell. Det må regnes med at noen i perioder må få endrede arbeidsoppgaver ved f.eks. å bemanne smitteklinikker ift diagnostikk og behandling eller bidra til smittesporingsarbeid. I perioder med stort sykefrafall eller stor mengde pandemirelaterte oppgaver må tjenester som ikke er livsviktige settes til side for å håndtere pandemien. Det er viktig at barnehager og skoler har et tilbud slik at samfunnskritisk personale i alle enheter kan møte på arbeid.

Smittesporing og infeksjonsovervåkning

Det kan oppstå situasjoner hvor det er nødvendig med smittesporing og karantene for smittekontakter. Dette arbeidet ledes av kommuneoverlegen, men vil kreve både teknisk støtte og økt bemanning for å gjennomføres og systematiseres i alle samarbeidskommunene. Det er aktuelt å omdisponere kommunalt ansatte som ikke er helsepersonell (f.eks. administrativ personell til dette arbeidet. I tillegg skal digitale systemer for smittesporing opprettes.

Informasjon om smitteutbredelse og trender innen pandemiutviklingen innhentes fra Folkehelseinstituttet/MSIS og andre kilder, som fastleger, kommunale tjenester, smittesporingssystemer og journalsystemer og samarbeidspartnere som helseforetak.

Fastlegers pandemiarbeid

Det meste av behandling og oppfølging kan gis av allmennlegene. Viktige faglige råd er gis via www.fhi.no. Fastleger skal i hovedsak gi pasienten individuell veiledning og behandling.  I en pandemisituasjon kan det være nødvendig å legge om driften mtp økt antall konsultasjoner på video/telefon, strengere prioritering, bemanning av smitteklinikker, forsterket legevakt, identifisering av risikoindivider, økt tilgang på legevakt mm. Det kan også bli nødvendig å rekruttere flere fastleger inn i smittevernarbeid for eks. smittesporing.

Pågang på legevakt/fastlege kan øke betydelig mens det samtidig kan være stort frafall av leger grunnet sykdom.

Informasjonsarbeid

Kommunikasjon om pandemi kan dreie seg om varsling, bevisstgjøring, detaljert informasjon, samarbeid og holdningsskapende innsats. Det er aktuelt å benytte avis, øvrige profesjonelle media, sosiale media og mer målrettede kanaler for å nå alle innbyggere eller grupper som er berørt. Intern nettside, dokumentdelinger og direkte melding/sms kan understøtte viktige avklaringer i linja mellom ledere og ansatte. Se plan for krisekommunikasjon og tiltakskort Befolkningsvarsling i overordnet beredskapsplan

Samarbeid

Spesialisthelsetjenesten og kommunene skal ha samordnede beredskapsplaner gjennom sitt felles avtaleverk. Under covid19-pandemien ble det etablert et faglig samarbeid mellom sykehusenes smittevernansvarlige og kommuneoverlegene som kan reaktiveres ved behov. I det forumet ble smittevernarbeidet samordnet, og man fikk gjensidig situasjonsforståelse. I tillegg har kommunene og sykehusene avtalt å samordne sine beredskapsplaner og samarbeide for å danne en helhetlig akuttmedisinsk kjede. Statsforvalteren utøver en koordinerende rolle i dette arbeid ved behov.

Statsforvalteren har en oppgave med å fungere som bindeledd og bidrar til at statlige og kommunale instanser samt kommunene som er berørt samarbeider på en effektiv måte.

Namsos lufthavn: Avinor har beredskapsansvar på sitt område, men smittevernansvar ligger fortsatt hos Namsos kommune.

Utbrudd i institusjon

Mistenkte eller påviste utbrudd av pandemisk sykdom i kommunal helseinstitusjon skal straks varsles til kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen varsler Statsforvalteren og smittevernvakta ved FHI, som skal varsle Helsedirektoratet ved alvorlige utbrudd. Kommuneoverlegen skal til dette benytte FHI sitt nettbaserte system for utbruddsvarsling, Vesuv. 

Ved alle utbrudd skal kommuneoverlegen varsle kommunedirektøren om situasjonen, for å sikre informasjon og nødvendig ressurstilgang for tiltak.

Beredskapslager for smittevernutstyr

Kommune skal ha et beredskapslager for smittevernutstyr tilsvarende 3 måneders normalforbruk. Alle kommuner i vertskommunesamarbeid har egne lagre oftest tilknyttet sykehjemmene.

Faglig støtte for vurderinger og anbefalinger

Under en pandemi vil det bestandig være sentrale (både internasjonale, nasjonale og områdelokale) føringer som legge premisser for responsen også på kommunalt nivå.  Smittevern forståelse og tiltak mot konkrete sykdommer er listet opp ved Folkehelseinstituttets Smittevernveileder:  Smittevernhåndboka - FHI

I tillegg vil FHI i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeide veiledere og anbefalinger for håndtering for aktuell agens.

Vakthavende overlege ved Folkehelseinstituttet er på døgnbasis tilgjengelig som faglig veileder for kommuneoverleger i arbeidet med smittevern.

Det kan også bli aktuelt å bruke elektroniske systemer (både for infeksjonsovervåkning, smittesporing og vaksinering) som kan understøtte kommunenes arbeid.