1. Innledning
1.1 Formål
I kommunenes overordnede ROS-analyser og i plan for helsemessig beredskap er pandemi et sentralt tema. Det kan overbelaste helse- og omsorgstjenester på samme tid som mange ansatte kan være syke, så kommunen må ha planer for å opprettholde og prioritere kontinuitet i essensielle tjenester i alle sektorer. En verdensomfattende sykdomsbølge må håndteres i tett samarbeid mellom nasjonale og lokale fagmyndigheter, og gir en beredskapssituasjon for hele befolkningen som kan vare i lang tid.
Det er egne tiltakskort for pandemi både i kommunens overordnet beredskapsplan og i beredskapsplaner for helse og sosiale tjenester.
Kommunene Namsos, Overhalla, Flatanger og Osen har vertskommunesamarbeid om kommuneoverlege, smittevern og miljørettet helsevern. Planen er utarbeidet av kommuneoverlegen i Midtre Namdal og prinsippene gjelder for alle 4 kommuner. Vedleggene henviser til planverk og kontaktinformasjon til hver enkelt kommune.
1.2 Rammebetingelser, myndighet og sammenheng med andre planer
Planen omfatter eksempler på oppgaver og tiltak i den enkelte avdelingen i helse- og omsorgstjenester. En pandemi vil gjerne sette hele kommunens organisasjon på prøve særlig fordi den vil påvirker tjenesteproduksjonen spesielt med tanke på varigheten av en pandemi. Dette gjelder også både oppvekstsektoren og teknisk etat i kommunen samt kommunens sentralbord samt IT og kommunikasjonstjenester.
Pandemiplanen skal dekke kravene som settes til kommunen gjennom Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, Forskrift om kommunal beredskapsplikt, Lov om helsemessig og sosial beredskap, Smittevernloven og Helse- og omsorgstjenesteloven.
Dette er også et supplement til beredskapsplanen innen helsemessig og sosial beredskap. Pandemiplanen beskriver hvordan ansvaret for å løse oppgavene ifm en pandemi skal løses. Situasjoner som utløser smittevernberedskap, kan også utløse bruk av planene for kommunal kriseledelse og andre beredskapsplaner i kommunene. Både overordnet beredskapsplan, Plan for helsemessig og sosial beredskap, Smittevernplan og sektorplanene inneholder tiltakskort som er nødvendig for å løse oppgaver under en pandemi og gjentas derfor ikke her. Det kan også berøre beredskapsplaner i spesialisthelsetjenesten. Samordning mellom planene må gjøres ved hver revidering av dem.
Smitteverntiltak i en pandemisituasjon kan være ressurskrevende, og det er essensielt at nødvendig bredde i kommunens ansvarsområder blir engasjert.
Erfaringen viser at en må regne med behov for fleksibilitet og improvisasjon underveis. Planen bør evalueres i takt med overordnet beredskapsplan og plan for helsemessig og sosial beredskap (etter 4 år).
1.3 Ansvar og roller
Kommunen
Helse- og omsorgsdepartement (HOD) har det overordnede nasjonale ansvar for å håndtere en pandemi i samarbeid underliggende etater og den utøvede helse- og omsorgstjenesten (kommuner og spesialisthelsetjeneste). Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er viktige fag og myndighetsorganer.
Kommunene skal sikre at alle nødvendige kommunale tjenester og oppgaver blir gjennomført og i tillegg forhindre og forsinke smitte i befolkningen gjennom råd og veiledning, ivareta smittede og deres pårørende, evtl. mottar og behandle pasienter som ellers ville blitt behandlet på sykehus. Det vil være et stort informasjonsbehov i befolkningen.
Responsen skal samordnes med nasjonale og lokale organer og spesialisthelsetjenesten.
Kommuneoverlegen
Kommuneoverlegen har det faglige smittevernansvaret i kommunene, og skal lede arbeidet og gi råd om tiltak og utforme særskilte pålegg som behøves for å håndtere smittesituasjoner som truer befolkningen.
Etter kartlegging og oversikt over situasjonen skal kommuneoverlegen benytte beredskapsplanene for kriseledelse og lokale tjenesteplaner i den enkelte kommunen, og sørge for at nødvendig informasjon og faglige råd når fram til riktig instans.
I en pandemisituasjon er det viktig at kommuneoverlegen deltar i aktuelle fora for informasjonsutveksling og planlegging både på lokalt og fylkes-, og nasjonalt nivå og bringer informasjonen inn i det lokale arbeide samt fungerer som premissleverandør i prioriteringsarbeid og organisering av den enkelte kommunens respons.
Ved utbrudd må kommuneoverlegen vurdere behov for informasjon overfor allmennheten, og stå ansvarlig for faglig innhold av informasjonen som gis ut.
Beredskapsutvalg smittevern
Smittevernplanen og planer for helsemessig beredskap beskriver beredskapsutvalget og smittevern og interkommunal smittevernstab som overordnet organ for å beslutte tiltak og gi nødvendige ressursene. I en pandemi er det viktig med interkommunal innsats og felles forståelse. Sammensetning av disse organene kan variere, men kommunalsjef helse og kommuneoverlege er faste medlemmer, så trekkes det inn virksomhetsledere avhengig av situasjon, her må det også tenkes tverrsektorielt.
Det anses som fordelaktig at man utviser fleksibilitet i organiseringen slik at man kan raskt svare på problemstillinger og får tilpasset seg i tråd med situasjonen og samtidig til enhver tid har med riktig kompetanse og myndighet.