6 Oversikt eiendommer
Kommunen har tre eiendomsporteføljer:
- Grunneiendommene
- Boligene
- Formålsbyggene
Formålsbygg for tjenesteyting, skolebygg, barnehager og større bygninger med botilbud, utgjør den største porteføljen som krever ressurser til drift,
vedlikehold og investeringer. Denne bygningsmassen utgjør ca 76 % av den totale bygningsmassen.
Formålsbyggene
Formålsbyggene inneholder lokaler for undervisning, omsorg, helse, kultur, idrett, frivillige organisasjoner mfl.
Boligene
Kommunene har en viktig oppgave i å skaffe bolig til vanskeligstilte. Rus- og psykiatripasienter, flyktninger, funksjonshemmede, eldre og andre med
spesielle behov,
Grunneiendommer
Eiendommene er ofte i sin tid anskaffet for gjennomføring av kommunale planer når det gjelder boligbygging, næringsutvikling, sentrumsutvikling,
fremføring av vei, vann og kloakk, tilrettelegging for friluftsformål samt den kommunale virksomhetens behov for fremtidige arealer.
Festetomter
Dette gjelder tomter der kommunen selv er bortfester.
Seksjoner
Dette er seksjoner kommunen eier i bygg. (for eks. i CG7 eier kommunen flere seksjoner og ca 66 % av arealet). Det er en betydelig masse med grunneiendommer, festetomter og seksjoner Namsos kommune eier:
Oversikt fordeling bygninger
Tabellen kan inneholde noe feil arealer på en del bygg. Det kan derfor forekomme avvik.
Hvor mye arealer skal kommunen eie?
Dette er definitivt en hypotetisk overskrift, og vanskelig å gi noen fasit på. Man kan likevel gi noen anslag på hvor kommunen bør være gjennom sammenliknbare tall fra andre kommuner og bruk av normtall.
Et normtall fra rapporten «Vedlikehold i kommunesektoren, Fra forfall til forbilde» gir en viss pekepinn på hvor mye areal Namsos kommune bør eie.
Namsos kommune, som en mellomstor kommune med 15.230 innbyggere skal da ideelt eie i overkant av 90.000 kvm, dersom kommunen har en bygningsmasse lik gjennomsnittet i landet. Dvs. et areal tilsvarende det «gamle» Namsos kommune
eide før sammenslåingen.
Det er likevel grunn til å anta at med Namsos sitt langstrakte areal må bygningsmassen være litt over normtallene. Differansen mellom realitetene ca. +- 152.800 kvm og snittet 90.000 kvm kan så ledes være en utfordring, og bør være en tydelig ambisjon i en ny eiendomsstrategi for kommunen.
Ambisjonen må også hensynta kommunens langstrakte geografi og formålsbyggenes alder. Normtall som brukes for FDVU
(forvaltning-drift-vedlikehold-utvikling er 600-800 kr pr m2. Historien i Namsos viser nok ikke slike beløp men dette understreker betydningen med å ha et «riktig arealbruk»
Strategi i Namsos kommune sitt utfordringsbilde
Namsos kommune har som mange andre kommuner et betydelig vedlikeholdsetterslep og som ny kommune er det heller ikke vedtatt noen
eiendomsstrategi. Man har også et betydelig antall kvadratmeter i porteføljen som man på sikt må redusere ned på et mer «riktig» nivå.
Eiendomsmassen i miljø-sammenheng er heller ikke der den bør være. Mange av byggene er av en slik alder at de ikke er optimale for den bruken som man har behov for. I sum av dette viser man tydelig den viktigheten som er med å få noen strategier i bunn av eiendomsforvaltningen slik at man har en overordnet plan å styre etter. Med noen tydelige strategier vil man sette en kurs som over tid vil gi resultater i den retning man har valgt. Det som imidlertid er avgjørende suksesskriterier er å være tro mot vedtatt strategi når senere beslutninger skal fattes.