Sikkerhet mot naturfare / krav om dokumentasjon (pbl. §11-9) 

Arealplaner, herunder reguleringsplaner så vel som kommuneplaner/delplaner, skal legge til grunn NVEs til enhver tids gjeldende retningslinjer knyttet til flom og skredfare. Per nå skal følgende retningslinjer inngå, men er ikke uttømmende: 

• 3/22 Sikkerhet mot flom.
• 11/20 Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.
• 01/19 Sikkerhet mot kvikkleireskred.

§ 1.1 Skred, ras, steinsprang og kvikkleire 

Kvikkleire 

Innenfor areal med registrert kvikkleire, eller andre områder under marin grense hvor kvikkleire kan forekomme, jf. temakart, skal prosedyre for utredning av områdeskredfare i veileder «sikkerhet mot kvikkleireskred» (1/2019) følges. 

Ras/skred/steinsprang 

Dersom arealer som inngår i ras- eller skredsoner, jf. temakart steinsprang, ras og skred eller snøskred, skal bebygges, eller eksisterende bebyggelse endres vesentlig, skal det foreligge dokumentasjon som viser at hensyn til fare og risiko er vurdert, og at nødvendige sikringstiltak gjennomføres. 

Dokumentasjonen skal være i henhold til NVEs retningslinje Flaum- og skredfare i arealplanar (2014) samt byggeteknisk forskrift (TEK 17), eller tilsvarende retningslinjer av nyere dato. 

§ 1.2 Flomfare 

For tiltak som kan være flomutsatt skal det gjennomføres flom og vannlinjebergning i tråd med NVE’s retningslinjer og kart. Nye bygninger og anlegg skal utformes og plasseres slik at naturlige flomveier bevares og tilstrekkelig sikkerhet mot oversvømmelse oppnås. Drenering av myrområder eller andre tiltak som kan få konsekvenser for flomsituasjon i vassdrag og overvannsystemer kan ikke gjennomføres før det er utredet konsekvenser med hensyn til sikkerhet for flom. 

§ 1.3 Høy vannstand 

Planlegging og utbygging skal utføres slik at bygg og anlegg ikke tar skade av høy vannstand. Bygninger og anlegg skal ligge på minimum kote +3,2 (NN2000) jf. sikkerhetsklasser TEK17 § 7-2, annet ledd, eller senere vedtatt forskrift. Langs Namsen gjelder egne grenser jf. Flomsonekartlegginger fra NVE. 

§ 1.4 Temakart hensynssoner 

Temakartet for hensynssoner H310 og H320 skal legges til grunn i all planlegging etter plan og bygningsloven. Hensynssonene dekker flomfare, skredfare og faresoner/aktsomhetsområder for kvikkleire. Ved berøring av disse hensynssonene må det dokumenteres tilstrekkelig for berørte temaer på reguleringplan. Dokumentasjonen må utarbeides av personer med dokumentert kompetanse på berørt felt. Deres vurderinger vil legges til grunn når krav til videre undersøkelser skal vurderes. Vi viser til konkrete bestemmelser til hensynsoner. 

Det er plankrav for alle tiltak som berøres av faresoner jf. TEK17 § 7-2 eller senere vedtatt forskrift, med unntak av tiltak i sikkerhetsklasse S1 og F1. 

§ 1.5 Støy og luft 

Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442/2021 og T-1520 for støv, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter denne, skal legges til grunn for arealplanlegging og nye tiltak etter PBL § 20-1. Grenseverdiene i disse gjelder. 

Temakart for støyvarsel skal legges til grunn i all plan- og byggesaksbehandling. I områder med støyvarselkart skal det innenfor rød sone ikke tillates oppført ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Gjenoppbygging, ombygging og utvidelse av eksisterende bebyggelse til støyfølsom bruk kan tillates, der det kan framlegges støyfaglig utredning som viser hvordan tilfredsstillende innendørs og utendørs støynivå kan oppnås. Utbygging som medfører økning i antall enheter skal ikke tillates. 

I områder med støyvarselkart skal det innenfor gul sone gjennomføres støyfaglig utredning før området kan vurderes utbygget med ny bebyggelse til støyfølsom bruk. Det kreves også støyfaglig utredning før oppføring av ny støyfølsom bebyggelse i områder som ikke er kartlagt, men hvor lokalkunnskap tilsier at det kan være støyproblemer, samt dersom eksisterende plan ikke ivaretar støyhensyn i henhold til overnevnte støyretningslinje. 

Det kan tillates støyfølsom arealbruk i gul støysone, dersom bebyggelsen har en stille side og tilgang til egnet uteplass med tilfredsstillende støynivå. 

Ved utbygging av støyfølsom bebyggelse i gul støysone skal følgende vurderes:

• Plassering av bebyggelsen som støyskjerming. 
• Alle boenheter skal være gjennomgående og ha en stille side.
• Minimum 50 % av antall rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side.
• Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. 
• Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsomt bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon. 
• Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. 
• Stille side kan unntaksvis erstattes av dempet fasade. 

Luftkvalitet og eventuelt kilde til luftforurensning skal vurderes og hensyntas ved plassering av luftfølsom bebyggelse.

§ 1.6 Trafikksikkerhet (pbl. § 11-9, pkt. 8) 

Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle reguleringsplaner. Boligområder skal ha trafikksikker adkomst til skole og nærfriluftsområder. Det skal tas spesielt hensyn til og tilrettelegges for trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser til gode aktivitetsområder. 

§ 1.7 Klima- og energihensyn (pbl. § 11-9, pkt. 8) 

Alle reguleringsplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for fremtidsrettede miljø – og klimaløsninger. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal legges til grunn. 

§ 1.8 Utbyggingsavtaler (pbl. § 11-9 nr.2) 

Behov for utbyggingsavtale skal vurderes gjennom reguleringsplanprosessessen og kan vurderes for alle bygeområdene vist i kartet.

§ 1.9 Kulturminneundersøkelse (pbl. 11-9. pkt.8) 

For områder som skal detaljreguleres skal undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 8 og 14 avklares på reguleringsplannivå.

§ 1.10 Estetikk (pbl. § 11-9 nr 6) 

Bebyggelse og anlegg skal gis gode helhetsløsninger som ivaretar estetiske hensyn med henhold til plassering og utforming av tiltaket i seg selv og opp mot omgivelsene, jf. Veileder «Visuelle kvaliteter for småhus».

§ 1.11 Universell utforming (pbl. § 11-9 nr 5) 

Ved utarbeiding av reguleringsplan skal planbeskrivelsen redegjøre for hvordan universell utforming sikres, både internt i planområdet og med hensyn til tilstøtende eiendommer. 

§ 1.12 Teknisk infrastruktur (pbl. § 11-9 nr 3) 

Alle bygge- og anleggstiltak og all etablering av ny teknisk infrastruktur skal gjennomføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende tekniske standardene/normalene i kommunen, herunder VA-norm, renovasjonsforskrift, slamforskrift, graveforskrift. Opplistingen er ikke uttømmende. 

Tekniske planer for vann-, avløps- og overvannsanlegg (VA plan) skal godkjennes av Namsos kommune v/kommunalteknikk. Slik godkjenning skal foreligge før godkjennelse av reguleringsplan og være en del av planforslaget ved 1. gangs behandling. For områder avsatt til utbyggingsformål godkjennes ikke reguleringsplan før det er dokumentert tilfredsstillende system for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering. Der det ikke skal etableres kommunale anlegg skal det etableres private fellesanlegg for vann og avløp. Dette gjelder kun for byggeområder. 

I områder hvor det er bygget ut kommunalt vann og avløp er det krav om tilkobling til dette, jfr pbl § 27-1 og §27-2. Dette gjelder også for fritidsbebyggelse jfr pbl § 30- 6 4. 

Ved fortetting av områder skal anleggene dimensjoneres for de nye områdene som helhet. 

Ved fortetting av eksisterende byggeområder og utbygging av nye byggeområder skal ikke overvannshåndteringen føre til skade eller ulempe på tilliggende arealer og eksisterende overvannssystem. Overvann skal håndteres lokalt, dvs på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte.

Reguleringsplaner skal redegjøre for håndteringen av overvann. 

Alle bygge- og anleggstiltak og all etablering av ny teknisk infrastruktur skal gjennomføres i samsvar med de til enhver tid gjeldende tekniske standardene/normalene i kommunen, herunder VA-norm, veinorm, renovasjonsforskrift, slamforskrift, graveforskrift. Opplistingen er ikke uttømmende. 

§ 1.13 Boligbebyggelse 
Maksimal gesims- og mønehøyde skal ikke overstige henholdsvis 8 og 9 meter i beregnet i forhold til gjennomsnittlig ferdig planert terrenghøyde rundt bygget. Boligtomter kan bebygges med inntil 300m2 BYA. Det skal avsettes minimum 1 parkeringsplass i beregningsgrunnlaget for hovedboenhet (18 m2) og minimum 0,5 parkeringsplass for sekundær boenhet over 20 m2 (utleiedel). 

§ 1.14 Fritidsbebyggelse 

Maksimal gesims- og mønehøyde skal ikke overstige henholdsvis 4 og 6 meter målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Fritidstomter kan bebygges med inntil 200m2 BYA. I beregningsgrunnlaget skal en parkeringsplass (18 m2 ) inngå uavhengig av om hytta har veg fram i dag.

§ 1.15 Naust 

Maksimal gesims- og mønehøyde skal ikke overstige henholdsvis 3 og 5 meter til gjennomsnittlig terreng. 

Naust skal ikke bygges større enn 45m2 BYA. 

Naust skal ha saltak. Naust skal ikke isoleres. Samlet areal av vindu skal ikke overstige 5% av bruksareal. Svalgang/adkomstplatt kan tillates som en del av det totale arealet for naustet. Svalganger og adkomstplattinger skal inngå i BYA uavhengig av høyde over terreng. 

Ildsted med pipe kan tillates under forutsetning av at bruken er forenelig med formålet med naustet. 

Naust skal være et sted for oppbevaring av båt. Det tillates ikke plattinger eller andre privatiserende tiltak i tilknytning til naustet. Naust skal ikke tilrettelegges for varig opphold.

§1.16 Øvrige byggeformål (fortetning, næring, offentlig med mer) 

Ved fradeling og etablering av nye områder til forretningsformål, offentlig tjenesteyting eller næringsformål som ikke omfattes av stedbunden næring stilles det krav om reguleringsplan. Minimum utnyttelsesgrad er 60%-BYA, og tillat byggehøyde som angitt i plan-og bygningslovens § 29-4 (8-9m gesims/mønehøyde) med mindre annet angis i reguleringsplan.

§ 1.17 Byggegrense og vegetasjonsbeltet langs innsjøer og vassdrag (pbl. §11-11 nr. 5) 

Langs verna vassdrag i kommunen er det byggeforbud i en sone på 100 meter fra strandlinjen. Langs øvrige vassdrag er det byggegrense på 50 meter. I denne sonen gjelder tilsvarende regler som i byggeforbudssone mot sjø jfr. plan- og bygningsloven § 1-8 og tiltaksbegrepet i § 1-6. 

Eksisterende kantvegetasjon mot vassdrag skal bevares i en bredde på minimum 20 meter eller så langt som tiårsflommen når. Det er ikke tillatt med nydyrking, utfylling eller andre større anlegg innenfor denne sonen. Bruer og anlegg i forbindelse med kryssing med veger/turstien tillates. 

Som vassdrag defineres alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring jfr. vannressursloven §2 og 3.

§ 1.18 Unntak fra byggegrense i angitte byggeområder (pbl. § 1-9 og § 11-9 nr.5) 

I områder hvor det i plankartet er angitt byggeområder nærmere sjø eller vassdrag enn plan- og bygningsloven § 1-8, utgjør formålsgrensen byggegrense dersom ikke egen byggegrense er angitt på kartet eller byggegrense er angitt i bestemmelsene for de ulike byggeområdene. 

For områder hvor det allerede er bebyggelse eller veg nærmere strandlinje eller vassdrag kan det etableres ny bebyggelse bak eksisterende bebyggelse eller veg, dersom det ikke er øvrige forhold som taler imot. Ny bebyggelse/anlegg må ikke beslaglegge eller stenge eksisterende passasje ned til og langs vannkanten, med mindre alternativ passasje eksisterer eller kan etableres. 

§ 1.19 Unntak for landbruk, reindrift og spredt bebyggelse 

Byggeforbud etter § 1.17 og plan- og bygningsloven § 1-8, gjelder ikke nødvendige bygninger og anlegg for landbruk, eller anlegg for reindrift. Naust til bruk i gårdens næringsutøvelse har også unntak fra byggeforbudet. 

Byggeforbudet gjelder ikke for eiendommer definert som spredt bebyggelse i henhold til bestemmelsenes § 6.1 og 6.2. 

§ 1.20 Byggegrense mot offentlig veg 

Bygging innenfor en avstand av 50 meter fra fylkesveg 17 «fjernveg», 30 meter fra «hovedveg» (fylkesveg) og 15 meter «samleveg» (kommuneveg), skal godkjennes av aktuell vegmyndighet (jfr. veglovens §9) dersom ikke annen byggegrense er angitt i reguleringsplan. 

§1.21 Leke- og uteoppholdsareal 

Ved etablering av nye boligområder skal det legges til rette for gode felles leke- og uteoppholdsarealer som gir tilfredsstillende aktivitetsmuligheter for alle, jfr pbl § 11-9 pkt 5. Lekearealene skal kunne benyttes hele året. Lekeplasser defineres som støysensitiv bebyggelse jf. § 1.5 og T-1442 Krav til leke- og uteoppholdsareal per dekar:

Lekeplasser skal planlegges og bygges etter Lekeplass, nærmiljøanlegg og grønnstrukturnorm vedtatt med arealdelen. 

§1.22 Parkering 

Følgende parkeringskrav gjelder ved utarbeidelse av områdeplaner, detaljerte reguleringsplaner og i byggesaker. En parkeringsplass omfatter 18 m2.

Krav til parkeringsplasser for fritidsboliger og boliger gjelder nyoppføring eller vesentlig ombygging. 

Antall parkeringsplasser for sykkel skal vurderes i alle boligprosjekter med 10 eller flere boenheter. 

For næringsbebyggelse (industri, handel, lager, kontor eller lignende) skal antall parkeringsplasser for sykkel vurderes i hvert enkelt tilfelle, men med minimum 1 plass pr. 100 m2 BRA .

Parkeringsplass/biloppstillingsplass skal være minimum 18 m2 pr. oppstillingsplass. 

Alle nye parkeringsplasser skal være tilrettelagt for EL-lading. Kommunene kan godkjenne at p-plasser helt eller delvis blir anlagt i rimelig nærhet utenfor egen eiendom. Det skal da foreligge tinglyst avtale på leieforhold som ikke kan avlyses uten kommunens samtykke, før igangsettingstillatelse for tiltaket kan gis. Kan ikke parkering løses på egen tomt skal veileder til frikjøpsordning i Namsos kommune, vedtatt 11.02.2021, eller nyere, legges til grunn. 

§ 1.23 Skilt 
Innen hele kommunen, der ikke annet er bestemt i gjeldende reguleringsplan, kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kapittel XVI. Tillatelse kreves ikke for mindre skilt, mindre reklameinnretninger o.l. som monteres flatt på vegg, jamfør byggesaksforskriften. 

§ 1.24 Reklameinnretninger – områdehensyn 

1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett. 
2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres reklame som virker dominerende. 
3. Innenfor særpregede og historiske interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie. 
4. I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger. 
5. I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene. 
6. På parkeringsplasser, rivningstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold. 
7. Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke. 
8. Pyloner/flaggstenger krever byggetillatelse og skal settes opp i tråd med gjeldende reguleringsplan eller veilovens bestemmelser. 
9. Skilt eller reklame på duk/banner tillates ikke. Ved spesielle arrangementer med varighet inntil 14 dager, kan slik eksponering likevel godkjennes etter samtykke fra kommunen. Frittstående reklame på kommunal grunn, fortau, vei, rabatt og lignende tillates ikke.

§ 1.25 Formkriterier 

1. Skilt og reklameinnretninger må utføres slik at de tilfredsstiller rimelig skjønnhetshensyn. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt. 
2. Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte. 
3. Skilt må ikke plasseres på møne og takflate. 
4. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. 
5. Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m inkludert innfesting og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fra horisontal avstand til fortauskant. 

§ 1.26 Fjerning av skilt 

Innretning som antas å medføre fare eller er i strid med bestemmelsene, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.

§ 1.27 Matjordplan 

Ved omdisponering av dyrkajord skal matjordplan i kapittel 8 legges til grunn i planarbeidet. I forbindelse med regulering av NÆ31 skal matjordplan beskrevet i kapittel 8 legges til grunn.