Hvordan bør vi bruke forkortelser?En forkortelse skal være en praktisk forenkling av lange ord og uttrykk, ikke en hemmelig kode som gjør språket kryptisk og tyngre å lese. Når er det greit å bruke forkortelser, og hvordan skal vi skrive dem riktig? Som hovedregel er det ofte best å unngå forkortelser i løpende tekst. Forkortelser gir dårlig flyt i teksten. Vi bruker mange forkortelser i kommunen, både interne og mer allment kjente. Interne forkortelser kan være nyttige i intern språkbruk, men ubegripelige for utenforstående og for nyansatte. Når vi bruker forkortelser, bør vi være sikre på at leseren forstår dem. Vi bør dessuten sørge for å skrive dem riktig. Visste du for eksempel at forkortelsen evt. betyr etter vår tidsregning? De viktigste reglene for forkortelser Som hovedregel er det ofte best å unngå forkortelser i løpende tekst, for det gir dårlig flyt i teksten. En setning skal helst ikke begynne med en forkortelse. Forklar alltid forkortelser første gang du bruker dem i en tekst. Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum f.eks., osv., dvs., o.l., moh. Det skal aldri være punktum ved forkortelser for mål og vekt eller myntenheter mm, g, cm, kg, hg, km, kr Vi setter vanligvis punktum ved hvert ledd i forkortelser som inneholder flere ord cand.philol., f.eks., f.Kr., m.a.o., o.l. Ved noen av de vanligste forkortelsene skal det likevel bare være ett punktum mht., moh., osv., pga., ofl. Når vi forkorter enkeltord, setter vi punktum slik ca., dr., kl., nr., pst. Riktig stavemåte for noen vanlige forkortelser som vi ofte skriver feil Forkortelser Ord/begrep Forkortelse eventuelt ev. blant annet bl.a. jamfør jf. etasje et. på grunn av pga. med andre ord m.a.o. med flere mfl. med mer m.m. for eksempel f.eks. Publisert 15.10.2022 14:39 Sist endret 15.10.2022 14:40