Hvordan bør vi bruke forkortelser?

En forkortelse skal være en praktisk forenkling av lange ord og uttrykk, ikke en hemmelig kode som gjør språket kryptisk og tyngre å lese. Når er det greit å bruke forkortelser, og hvordan skal vi skrive dem riktig?

Som hovedregel er det ofte best å unngå forkortelser i løpende tekst. Forkortelser gir dårlig flyt i teksten.

Vi bruker mange forkortelser i kommunen, både interne og mer allment kjente. Interne forkortelser kan være nyttige i intern språkbruk, men ubegripelige for utenforstående og for nyansatte. Når vi bruker forkortelser, bør vi være sikre på at leseren forstår dem. Vi bør dessuten sørge for å skrive dem riktig. Visste du for eksempel at forkortelsen evt. betyr etter vår tidsregning?

De viktigste reglene for forkortelser

Som hovedregel er det ofte best å unngå forkortelser i løpende tekst, for det gir dårlig flyt i teksten. En setning skal helst ikke begynne med en forkortelse. Forklar alltid forkortelser første gang du bruker dem i en tekst.

Hovedregelen er at forkortelser skal ha punktum

  • f.eks., osv., dvs., o.l., moh.

Det skal aldri være punktum ved forkortelser for mål og vekt eller myntenheter

  • mm, g, cm, kg, hg, km, kr

Vi setter vanligvis punktum ved hvert ledd i forkortelser som inneholder flere ord

  • cand.philol., f.eks., f.Kr., m.a.o., o.l.

Ved noen av de vanligste forkortelsene skal det likevel bare være ett punktum

  • mht., moh., osv., pga., ofl.

Når vi forkorter enkeltord, setter vi punktum slik

  • ca., dr., kl., nr., pst.

Riktig stavemåte for noen vanlige forkortelser som vi ofte skriver feil

Forkortelser
Ord/begrep Forkortelse
eventuelt ev.
blant annet bl.a.
jamfør jf.
etasje et.
på grunn av pga.
med andre ord m.a.o.
med flere mfl.
med mer m.m.
for eksempel f.eks.