Klima- og miljøplan 2025 - 2030

  1. 1 Oppsummering
  2. 2 Innledning
    1. 2.1 Om planprosessen
    2. 2.2 Tematisk avgrensning
    3. 2.3 Hvordan bruke planen
  3. 3 Namsos kommunes visjon og hovedmål
  4. 4 Nasjonale og regionale føringer
  5. 5 Klimagassutslipp
    1. 5.1 Direkte utslipp
    2. 5.2 Klimafotavtrykk
    3. 5.3 Avfall og avløp
    4. 5.4 Klimatilpasning
    5. 5.5 Mål og delmål
  6. 6 Klimatilpasning
  7. 7 Energi
  8. 8 Transport
    1. 8.1 Utslipp
    2. 8.2 Kollektivt og offentlig tilgjengelig tilbud
    3. 8.3 Pendling
    4. 8.4 Mål og delmål
  9. 9 Bygg og anlegg
  10. 10 Natur, areal og landbruk
  11. 11 Innsatsområder
  12. 12 Oppsummering og oppfølging av mål og delmål
  13. 13 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

10 Natur, areal og landbruk

Namsos kommune vedtok våren 2025 arealplanen for Namsos kommune 2025- 2036. Bestemmelsene i arealplanen støtter opp under natur, areal og landbruk ved å sikre bærekraftig arealbruk, redusere risiko for naturfarer, ivareta naturmangfold, legge til rette for klimatilpasning, tenke på grønnstrukturer og naturtilgang og miljøvennlige løsninger i arealforvaltningen. 

Flere av Innbyggerne i Namsos kommune mener det ikke er akseptabelt å bygge ned friluftsområder eller mark for å gi plass til boliger og næringsvirksomhet. 

Landbruket i Namsos kommune står for hele 44 prosent av de totale klimagassutslippene. Utslippene fordeler seg på fordøyelsesprosesser hos husdyr, gjødselhåndtering og bruk av jordbruksarealer. Av dette utgjør fordøyelsesprosesser 22 prosent av det totale utslippet, gjødselhåndtering 9 prosent og jordbruksarealer 13 prosent. 10.1Drøfting Natur, areal og landbruk 

10.1.1 Natur

Namsos kommune har de siste årene hatt en gradvis økning i andelen vernet areal. I 2022 var 11,7 prosent av landarealet vernet, opp fra 10,7 prosent i 2018. Til havs er kun 1 km² vernet, et tall som har vært uendret siden 2018. Kommunen Side 29 har også vist tydelig miljøengasjement gjennom ryddeaksjoner. Mellom 2019 og 2022 ble det samlet inn totalt 10 595 kilo avfall, mest i 2019. 

Over 50 prosent av arealet i Namsos kommune er dekket av skog. Skog binder store mengder karbon når trærne vokser, særlig i vekstfasen hvor det produseres mest biomasse. For å sikre optimal karbonbinding bør skogen forvaltes slik at trærne får god vekst. 

Tap av biologisk mangfold er en like stor global miljøutfordring som klimaendringene. Et arealregnskap kan gi oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, økologisk tilstand, og utvikling i naturmangfoldet i kommunen. Klimapanelets scenarioer viser at det er mulig å legge til rette for karbonbinding i jord og skog uten at det går på bekostning av naturmangfold eller andre bærekraftsmål. 

10.1.2 Areal 

En stor del av landbruksarealet i kommunen brukes til og er best egnet til grasdyrking og beiting. Det betyr at det fortsatt bør drives med husdyrhold, selv om det innebærer utslipp av metan og lystgass. 

God forvaltning og god agronomisk drift av arealene vil bidra til minst mulig klimagassutslipp for hver produsert enhet. Det vil også kunne bidra til bedre karbonlagring i jorda. Potensialet for karbonlagring i jord vil variere ut ifra faktorer som geografi, klima og jordsmonn. Det er behov for forskning på området, men basert på dagens tilgjengelige kunnskap peker NIBIO (Note 4) på bruk av fangvekster og biokull som tiltakene med størst effekt og gjennomførbarhet i Norge. 

I 2023 ble det kun oppført 54 nye bygg – vesentlig lavere enn tidligere, og lavest siden 2018. De fleste nye bygg er plassert nær tettsteder og består hovedsakelig av garasjer, uthus og eneboliger. Grønne områder utgjorde 2,8 prosent av det bebygde arealet i 2024, et nivå som har vært relativt stabilt de siste ti årene. 

Note 4 NIBIO, Muligheter og utfordringer fro økt karbonbinding i jordbruksjord, Rapport;5(36) 2019

10.1.3 Landbruk 

En stor del av landbruksarealet i Namsos kommune brukes til, og er best egnet for, grasdyrking og beite. Dette tilsier at husdyrhold fortsatt bør opprettholdes, selv om det medfører utslipp av metan og lystgass. God forvaltning og agronomisk drift av disse arealene vil bidra til lavest mulig klimagassutslipp per produsert enhet. Samtidig kan dette forbedre karbonlagringen i jorda. Potensialet for karbonbinding varierer med geografi, klima og jordsmonn. Det er fortsatt behov for mer forskning på området, men basert på dagens kunnskap peker NIBIO på bruk av fangvekster og biokull som de mest effektive og gjennomførbare tiltakene i norsk landbruk.

 10.2 Mål og delmål 

Bevare og forvalte arealressurser på en måte som styrker naturlig karbonlagring, biomasseproduksjon og naturmangfold, gjennom kunnskapsbasert planlegging, miljøvirkemidler og samarbeid med fagmiljøer. 

Delmål:

  • Namsos kommune skal støtte omstillingen til et mer bærekraftig og utslippsreduserende landbruk i kommunen.
  • Namsos kommune skal legge til rette for bevaring, styrke og gjennomretting av naturmangfoldet.
  • Namsos kommune skal sikre bærekraftig arealbruk.
  • Namsos kommune skal støtte reduksjon i veksten i fysisk nedbygd areal 
Forrige kapittel Neste kapittel