Klima- og miljøplan 2025 - 2030

  1. 1 Oppsummering
  2. 2 Innledning
    1. 2.1 Om planprosessen
    2. 2.2 Tematisk avgrensning
    3. 2.3 Hvordan bruke planen
  3. 3 Namsos kommunes visjon og hovedmål
  4. 4 Nasjonale og regionale føringer
  5. 5 Klimagassutslipp
    1. 5.1 Direkte utslipp
    2. 5.2 Klimafotavtrykk
    3. 5.3 Avfall og avløp
    4. 5.4 Klimatilpasning
    5. 5.5 Mål og delmål
  6. 6 Klimatilpasning
  7. 7 Energi
  8. 8 Transport
    1. 8.1 Utslipp
    2. 8.2 Kollektivt og offentlig tilgjengelig tilbud
    3. 8.3 Pendling
    4. 8.4 Mål og delmål
  9. 9 Bygg og anlegg
  10. 10 Natur, areal og landbruk
  11. 11 Innsatsområder
  12. 12 Oppsummering og oppfølging av mål og delmål
  13. 13 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

4 Nasjonale og regionale føringer

En rekke forskrifter, lover og planer er førende og setter rammer for arbeidet med kommunens klima- og miljøplan. I oversikten nedenfor er det gitt beskrivelser og utdrag fra disse føringene.

4.1 FNs bærekraftsmål

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Målene gjelder for alle land og er felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. I kommuneplanens samfunnsdel kobles FNs bærekraftsmål sammen med de seks bærebjelkene for planarbeidet. For temaområdet klima og miljø gjelder spesielt bærekraftsmål: 7, 11, 12, 13, 14 og 15.

Grafisk fremstilling av FNs 17 bærekraftsmål, organisert i et rutenett. Hvert mål har et nummer, en kort beskrivelse, og et farget symbol: Ren energi til alle (gul), Bærekraftige byer og lokalsamfunn (oransje), Ansvarlig forbruk og produksjon (brun), Stoppe klimaendringene (mørkegrønn), Livet i havet (blå), Livet på land (grønn), - Klikk for stort bildeIllustrasjon av FNs 17 bærekraftsmål, som dekker alt fra å utrydde fattigdom og sult til å sikre bærekraftige byer og stoppe klimaendringer. Hvert mål er representert med et eget ikon og farge.

På regjeringens hjemmeside leser du mer om FNs bærekraftsmål.

4.2 Parisavtalen

Parisavtalen er en global klimaavtale og gjennom avtalen er Norge forpliktet til å redusere klimagassutslipp. Det overordnede målet i avtalen er å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C sammenlignet med førindustrielt nivå, og å tilstrebe å begrense temperøkningen til 1,5°C. I tillegg må Side 11 hvert land fastsette nasjonale utslippsmål og bidrag som skal oppdateres hvert femte år.

Mer om Parisavtalen finner du på Lovdata sine sider.

4.3 Klimaloven

I januar 2018 trådte klimaloven i kraft. Loven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. I tillegg skal loven fremme åpenhet og offentlig debatt om status, retning og framdrift i dette arbeidet.

Klimaloven leser du på Lovdata sine sider.

4.4 Nasjonal klimamål

I februar 2020 meldte Norge inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen. Målet er at i 2030 skal utslipp av klimagasser reduseres med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med referanseåret 1990. Det ene klimamålet for 2050 er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. I Norges lavutslippsstrategi forsterket regjeringen det andre klimamålet for 2050. Det forsterkede målet er at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen regner CO2-opptak fra skog- og arealbruk til null.

Mer om Norges klimamål leser du på regjeringens hjemmeside.

4.5 Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030

Meldingen presenterer politikken til regjeringen for å redusere klimagassutslippene i perioden 2021-2030 i tråd med Norges klimamål og i samarbeid med EU. Planen inneholder politikk for å redusere de kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslippene, for å øke opptak av CO2 og redusere utslipp fra skog og annen arealbruk.

Klimaplanen til regjeringen leser du på Klima- og miljødepartementets hjemmeside. 

4.6 Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser

Meldingen viser hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser. Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom satsinger på nye næringer, som hydrogen og havvind, styrking av strømnettet og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp. Meldingen bygger videre på regjeringens klimaplan og viser hvordan fornybar energi og strømnettet legger grunnlaget for elektrifisering og utfasing av fossil energi.

Hele stortingsmeldingen leser du på Olje- og energidepartementets hjemmeside.

4.7 Statlige retningslinjer for klima- og energiomlegging og klimatilpasning

I 2018 ble det vedtatt nye statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Disse har blant annet som formål å sikre at: 

  • Kommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 
  • Mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. 
  • Kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning. 

Fullstendige retningslinjer leser du på Lovdata sine sider.

4.8 “Sånn gjør vi det” - Trøndelags strategi for klimaomstilling

Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2020 regional strategi for klimaomstilling. Denne skal gi inspirasjon og være en ledesnor for hvordan klimaarbeid gjøres i Trøndelag. Det overordnede målet for regionen er: et klimanøytralt Trøndelag i 2030. I tillegg viser strategien til mål for områdene: mat, transport, bygg, møteplasser, materialbruk og plast, klimatilpasning og karbonbinding.

Trøndelag fylkeskommune sin strategi leser du i sin helhet på fylkeskommunens hjemmeside. 

Forrige kapittel Neste kapittel