9 Bygg og anlegg

Direkte utslipp fra bygg- og anleggssektoren står for omtrent 3 prosent av de totale klimagassutslippene i Namsos kommune. Dette inkluderer både utslipp fra oppvarming og fra maskiner og kjøretøy brukt i bygge- og anleggsarbeid. Utslipp fra oppvarming gjelder næringsbygg og boliger, og kommer hovedsakelig fra fossil oppvarming og vedfyring. Selv om CO₂ fra vedfyring regnes som klimanøytralt, fører det likevel til utslipp av metan og lystgass, som inngår i regnskapet. Fra 2009 til 2023 har utslipp fra oppvarming blitt redusert med over 75 prosent, hovedsakelig som følge av det nasjonale forbudet mot oljefyring, som tidligere utgjorde rundt halvparten av utslippene i denne kategorien. 

Utslipp fra bygg- og anlegg er også en del av kategorien "annen mobil forbrenning", som inkluderer utslipp fra avgiftsfri diesel brukt i maskiner i blant annet bygg og anlegg, jordbruk og skogbruk. I denne sammenhengen ser vi kun på utslippene fra bygg og anlegg, som i 2023 utgjorde 1 051 tonn CO₂- ekvivalenter. Utslippene var tidligere stigende, med en topp i 2019 på 2 389 tonn, men har siden 2020 gått betydelig ned og holdt seg stabile. 

9.1 Byggenæringens klimaavtrykk 

Globalt står byggenæringen for rundt 40 prosent av klimagassutslippene. Klimabelastningen fra bygg kommer blant annet fra materialvalg, byggeprosessen, transport, energibruk i drift og vedlikehold, samt ved ombygging eller nedriving. Sektoren forbruker store mengder materialer og produserer mye avfall. Selv om disse aktivitetene fører til utslipp, registreres mange av dem ikke i kommunens klimagassregnskap fordi de skjer utenfor kommunegrensene. 

På byggeplasser kommer store utslipp fra bruk av diesel og propan – noe som er inkludert i kategorien "annen mobil forbrenning". Likevel finnes det allerede mer klimavennlige løsninger, som elektriske anleggsmaskiner, fjernvarme i stedet for dieselaggregater og alternative drivstoff som biogass. For å ta i bruk disse løsningene må kommunen stille tydelige miljøkrav i anbud og ha dialog med leverandører om beste tilgjengelige teknologi. 

Bruk av miljøsertifiseringer som BREEAM-NOR og Svanemerket kan også sikre at nye bygg og rehabiliteringsprosjekter gjennomføres på en mer bærekraftig måte. Disse ordningene stiller strengere krav enn dagens byggeforskrifter og dokumenterer miljøhensyn i hele byggeprosessen. Namsos kommune sin nye barnehage, Høknes barnehage, som ble ferdig høsten 2024 ble BREEAM-NOR sertifisert. 

SINTEF (Note 3) har pekt på at rehabilitering i mange tilfeller bør prioriteres fremfor nybygg. Dette fordi nybygg har høye klimagassutslipp i oppstartsfasen, som det kan ta flere tiår å kompensere for gjennom energieffektiv drift. Rehabilitering reduserer utslipp ved å gjenbruke eksisterende materialer og infrastruktur. 

Note 3 Les hele SINTEF-rapporten her. 

9.2 Eiendomsstrategi og klimasatsing 

Namsos kommune vedtok i 2021 en eiendomsstrategi som omfatter en samlet bygningsmasse på omtrent 152 800 kvadratmeter, inkludert eierskap i ulike selskapsformer. Dette arealet ligger betydelig over det nasjonale gjennomsnittet målt per innbygger. Basert på kommunens folketall burde det ideelle arealet vært rundt 90 000 kvadratmeter. I tillegg har kommunen, som mange andre norske kommuner, et betydelig vedlikeholdsetterslep. Den vedtatte strategien skal nå revideres og vil være førende for hvordan kommunen forvalter sine eiendommer i årene fremover. 

Ambisjonen er at eiendomsforvaltningen i større grad skal være bærekraftig og bidra til redusert klimabelastning. Det legges opp til at det totale arealforbruket skal reduseres over en tiårsperiode, samtidig som det skal gjennomføres riktig og systematisk vedlikehold. Økt fokus på arealeffektivisering vil også bidra til at kommunen bruker ressursene sine bedre, både økonomisk og miljømessig. Godt vedlikehold vil dessuten kunne forlenge levetiden til eksisterende bygg, noe som i mange tilfeller gjør rehabilitering til et bedre alternativ enn å bygge nytt. 

I tråd med strategien skal eiendomsenheten arbeide for å redusere klimagassutslippene fra kommunens bygg, benytte miljøvennlige materialer og senke energibruken. Det stilles krav om at alle byggeprosjekter med en kostnad over 10 millioner kroner skal inkludere et CO₂-regnskap. Kommunens forvaltning av bygningsmassen skal i tillegg være basert på et livssyklusperspektiv, der både utslipp, ressursbruk og driftskostnader vurderes i et langsiktig perspektiv.  

Denne helhetlige tilnærmingen skal gjøre det mulig å utvikle eiendomsporteføljen på en måte som både tar hensyn til klima og økonomi, samtidig som den støtter opp under gode tjenester og bærekraftig samfunnsutvikling. 

9.3 Energieffektivisering 

Energibruken per kvadratmeter i kommunale formålsbygg ligger i dag på 176 kWh, som er over fylkessnittet på 117 kWh. Dette viser at det finnes et stort forbedringspotensial når det gjelder energieffektiv drift. Samtidig uttrykker innbyggerne et ønske om at kommunen tar større ansvar for energibruk og - produksjon, blant annet ved å investere i solceller og energieffektive løsninger. 

Det er også et tydelig innbyggerønske om å bevare og gjenbruke eksisterende bygg, fremfor å rive og bygge nytt. Dette vil være viktig for både klima og ressursbruk, og vurderes som et sentralt prinsipp i den kommende revisjonen av eiendomsstrategien. Sanering av bygg skal kun skje der det er fare for sikkerhet eller hindrer tjenesteproduksjon. 

Samtidig etterlyses bedre tilbud og fasiliteter for barn og unge. Dette peker på at investeringer i bygg og anlegg må ta hensyn til både klima, bærekraft og sosiale behov. 

9.4 Mål og delmål 

Redusere klimapåvirkning fra bygg- og anleggsprosjekter gjennom energieffektive løsninger, bærekraftig arealbruk og krav om utslippsfrie eller lavutslippsmaskiner og materialvalg. 

Delmål:

• Namsos kommune skal arbeide for betydelig reduksjon av både direkte og indirekte utslipp fra hele bygg- og anleggssektoren, i tråd med målet om klimanøytralitet. 
• Namsos kommune skal redusere sin bygningsmasse, da både lokaler som kommunen eier og lokaler som kommunen leier. Namsos kommune skal bidra til økt materialgjenvinning, ombruk og gjenbruk i byggeprosjekter, og legge til rette for sirkulære løsninger gjennom planlegging, anskaffelser og prosjektering.
• Namsos kommune skal fremme ombruk av bygg fremfor sanering, med unntak hvor sikkerhet kan bli et problem eller det skaper en risiko for eksisterende tjenesteproduksjon. 
• Namsos kommune skal stille tydelige klima- og miljøkrav i sine byggeprosjekter og anskaffelser, med vekt på lavutslippsmaterialer, avfallshåndtering, gjenbruk og bærekraftig ressursbruk.