Namsos kommune

Lovgivning og saksbehandling

Lovgivning og saksbehandling

Her finner du informasjon om lovgivning som regulerer deling, konsesjon, driveplikt mm. av landbrukseiendommer., og hvordan kommunen saksbehandler dette. 

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven 

Det må søkes om omdisponering av dyrka jord dersom den skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Det må også søkes dersom dyrkbar jord skal omdisponeres slik at den ikke lenger kan brukes til jordbruksproduksjon. 

Det er ikke nødvendig å søke dersom det skal settes opp driftsbygninger og våningshus. Unntatt er kårhus, som krever omdisponeringssamtykke. 

Søknad skrives som et vanlig brev, vedlagt kartutsnitt som viser arealet søknaden omfatter. 

Søknad om omdisponering etter jordloven avgjøres av Natur og næring. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren. 

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord. 

Deling av eiendom etter jordloven 

Deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av Natur og næring. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. 

Det skal i vurderingen tas hensyn til vern om arealressursene, samt om deling fører til en driftsmessig god løsning eller om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Dersom disse momentene ikke taler mot deling, skal tillatelse gis. 

Det er også mulig å gi samtykke til fradeling til boligformål, selv om overnevnte momenter taler mot deling. Dette gjelder kun i områder der det er viktig å opprettholde bosettingen. 

Søknadsskjema og kart fås ved henvendelse til Natur og næring. 

Søknad om deling etter jordloven avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren. 

Behandlingsgebyr er kr 1 500. I tillegg kommer kommunens behandlingsgebyrer for eventuell behandling etter plan- og bygningsloven. 

Driveplikt etter jordloven 

Formålet med driveplikten er å møte utfordringer knyttet til matvaresikkerhet, klima og befolkningsøkning, og ivaretar ønsket om å sikre produksjon av mat samtidig som jordbruksarealenes produksjonsegenskaper og kulturlandskap blir ivaretatt. 

Driveplikten er en personlig og varig plikt, og innebærer at eier av jordbruksareal har plikt til drive disse så lenge han er eier. 

For nye eiere er det en frist på ett år etter overtakelsestidspunktet til å bestemme seg for om man selv vil drive eiendommen, eller om driveplikten vil bli oppfylt ved bortleie. Avtale om utleie må ha en varighet på minst 10 år om gangen, den må være skriftlig, og føre til driftsmessig gode løsninger. Avtalen kan ikke sies opp av eier, med unntak av mislighold. Natur og næring skal godkjenne leieavtalen. 

Dersom jordbruksareal ikke blir drevet, kan kommunen gi pålegg om å leie bort jorda for en periode på inntil 10 år, at jorda skal plantes til med skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Kommunen kan be Statsforvalteren ilegge eier tvangsgebyr. 

Godkjenning av jordleieavtale, søknad om fritak fra driveplikt og lemping av vilkårene for bortleie avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren. 

Det er ikke behandlingsgebyr for søknader som omhandler driveplikt. 

Konsesjon for erverv av eiendom etter konsesjonsloven 

Konsesjonsloven har som formål å kontrollere all omsetning av eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Loven omfatter erverv, stiftelse og overdragelse av leierett og bruksrett som varer 10 år eller mer. 

Det er unntak fra konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder ubebygd enkelttomt til bolig eller fritidshus dersom tomta er 2 daa eller mindre. Det er heller ikke konsesjonsplikt dersom ervervet gjelder bebygd areal under 100 daa, og der ikke mer enn 35 daa av arealet er fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det er heller ikke konsesjonsplikt for ektefeller, partnere, samboere og slektninger av selger, eller for odelsberettigede. 

Dersom eiendom overtas konsesjonsfritt, skal egenerklæring om konsesjonsfrihet fylles ut og legges ved til tinglysing. 

Ved vurdering av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom skal det legges særlig vekt på hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det er priskontroll på eiendommer med dyrka jord. 

Søknad om konsesjon - søknadsskjema

Søknadsskjema vedlegges kopi av takst og kjøpekontrakt, eventuelt skjøte. 

Søknad om konsesjon avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren. 

Behandlingsgebyr er kr 3 500 ved erverv av landbrukseiendommer, og kr 1 500 ved andre erverv. 

Boplikt etter konsesjonsloven 

Lovbestemt boplikt er en personlig plikt og en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Lovbestemt boplikt oppstår når eiendommen enten består av mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller av mer enn 500 dekar skog, og eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig. Kjøper må bosette seg på eiendommen innen ett år etter overtakelse, og selv bo på eiendommen i minst 5 år sammenhengende. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må søke konsesjon. 

Søknad om konsesjon dersom boplikten ikke skal oppfylles, skjer på ordinært søknadsskjema for konsesjon. 

Søknad om konsesjon - søknadsskjema

Slik søknad om konsesjon avgjøres av kommunen. Vedtaket kan påklages til Statsforvalteren. 

Det er ikke behandlingsgebyr ved søknad om konsesjon der boplikten ikke skal oppfylles. 

Forpaktning etter forpaktningsloven 

Forpaktningsloven gjelder forpaktning av hus og areal som skal brukes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. 

Forpaktningsavtalen skal være skriftlig, den skal inneholde spesifisert arealoppgave over eiendommen som forpaktes og utførlige opplysninger om de retter og plikter avtalen omfatter. Forpaktningstiden skal vanligvis ikke være kortere enn fem år. Forpaktningsavgiften må ikke fastsettes i annet enn penger. Det skal holdes skjønn som opplyser om eiendommens tilstand ved start og slutt av forpaktningstiden. 

Forpaktningsavtalen skal sendes Natur og næring innen 1 måned etter at forpaktningen er tiltrådt. 

Natur og næring godkjenner forpaktningsavtalen. Vedtaket kan ikke påklages. 

Det er ikke behandlingsgebyr for saksbehandling etter forpaktningsloven. 

Retningslinjer for praktisering av jordlov og konsesjonslov

De siste års endringer i jordlov og konsesjonslov har gitt økt handlingsrom til kommunene. Dette gir grunnlag for stor grad av politisk skjønn i saksbehandlingen. I samsvar med kommuneloven av 22.06.2018 og delegasjonsreglement i Namsos kommune, vedtatt i Namsos kommunestyre i sak 20/19 den 14.11.2019, er saksbehandlere i Natur og næring delegert myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og i type saker som ikke er av prinsipiell betydning (kurante saker) innenfor eget fagområde, hvor ikke annet følger av lov eller avgjørelsesmyndighet er delegert til annet organ. Ved å fastsette retningslinjer for behandling etter jord- og konsesjonslov, kan man sikre mest mulig lik og forutsigbar behandling av enkeltsaker, sikre politisk forankring og oppnå effektivitet i saksbehandlingen. Retningslinjene gir også grunnlag for å få en prinsipiell drøfting av den lokale tilpasningen, og dermed sikre politisk forankring ved behandling av saker.

Retningslinjer vedtatt i Namsos kommunestyre 18.06.20. (PDF, 128 kB)