Klima- og miljøplan 2022-2025

1.1 Mandat

Namsos kommune har ambisiøse klimamål, og satsingsområder innenfor klima og miljø er omtalt og forankret flere steder. Bakgrunn og formål for utarbeidelse av klima- og miljøplan, med tilhørende klimabudsjett, kan finnes både i intensjonsavtalen, i handlingsprogram med økonomiplan for 2020-2023, i kommuneplanens samfunnsdel for 2020-2032 og i kommunal planstrategi for 2020-2023. Utdrag fra disse dokumentene er gjengitt i tabellen under.

1.2 Om planprosessen

Utarbeidelse av Namsos kommunes første klima- og miljøplan og klimabudsjett har pågått parallelt, og arbeidet er utført av klimagruppen, en tverrfaglig arbeidsgruppe ledet av klimakoordinator. Klima- og miljøplan og klimabudsjett er nybrottsarbeid i Namsos kommune. For å løse planarbeidet er det derfor satt søkelys på områder hvor det finnes tilgjengelig data, og kunnskapsgrunnlaget er hovedsakelig hentet fra Miljødirektoratet og nasjonale og regionale planer og strategier. Det er i tillegg hentet inspirasjon fra andre kommuner. Siden klimabudsjett er et nytt styringsredskap for klimaarbeidet i kommuner, har klimagruppen, sammen med andre trønderske kommuner, deltatt i sparringsgruppe for klimabudsjett i regi av Trøndelag fylkeskommune. Dette har i stor grad bestått av lengre teams-møter i planperioden og vært svært nyttig.

For involvering av flere parter i planarbeidet ble det arrangert workshop 04. juni 2021. Totalt var det 24 deltakere på workshopen, både politikere og kommuneansatte fra ulike tjenesteområder. Deltakerne ble utfordret med problemstillinger innen fire temaområder: bygg og anlegg, transport, landbruk, samt holdningsskapende arbeid og innbyggerinvolvering. Totalt ga workshopen omtrent 325 innspill. Disse ble sortert etter antall ganger samme type innspill ble nevnt, om innspillet samsvarer med kunnskapsgrunnlaget, samt om det var behov for og tid til å innhente mer informasjon.

Klima- og miljøplanen og klimabudsjettet utfyller hverandre, men er samtidig separate styringsverktøy. Forskjellen er at klima- og miljøplanen i større grad er beskrivende og retningsgivende, mens klimabudsjettet fokuserer på statistikk og tiltak. Klimabudsjettet kan også inneholde tiltak som ikke direkte treffer en strategi i planen, men som på andre måter bidrar til kommunens klimamål.

For valg av strategier og tiltak til klima- og miljøplanen og klimabudsjettet, er det tatt utgangspunkt i utfordringsbildet og informasjon fra Miljødirektoratet, innspill fra workshop og hentet inspirasjon fra andre kommuner. Disse er vurdert opp mot tidsperspektivet og behov for kunnskap og kartlegging.

Arbeidet med denne temaplanen har vært preget av avveiinger. Det er et stort behov for å bygge kunnskap og kompetanse internt i kommuneorganisasjonen, samtidig som kommunen må iverksette tiltak som reduserer klimagassutslippet relativt raskt. I tillegg påvirkes temaplanen av at kommuneplanens arealdel ikke er utarbeidet. Kommuneplanens arealdel vil legge føringer og gi et videre kunnskapsgrunnlag som påvirker klima- og miljøarbeidet.

1.3 Tematisk avgrensning

Kommunen skal jobbe etter globale, nasjonale, regionale og lokale målsettinger, strategier og føringer. Med bakgrunn i dette kunne utallige tema og områder blitt omtalt i denne temaplanen. Basert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag konsentrerer denne temaplanen seg imidlertid om energiforbruk og de største utslippssektorene i kommunen. Naturmangfold og klimatilpasning er bevisst holdt utenfor denne temaplanen, da det er behov for kartlegging og større datagrunnlag på området. Disse områdene er blant flere områder som er naturlige tema i det kommende arbeidet med kommuneplanens arealdel.

1.4 Hvordan bruke planen

Kommunen kan påvirke klima- og miljøarbeidet gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver, tjenesteyter, innkjøper, eier og drifter. Strategiene omtalt i denne planen skal etterleves gjennom en eller flere av disse rollene.

Tjenesteområdene i kommunen har hatt ulikt fokus på klima og miljø, og det er derfor stor variasjon i kunnskap om temaet. Denne temaplanen er første ledd i å skape et felles kunnskapsgrunnlag og sette klima- og miljøarbeidet i system. Planen inkluderer ikke alle klima- og miljøproblemstillinger kommunen møter i daglig drift og i utviklingsprosjekter, men den skal fungere som et utgangspunkt og være retningsgivende for beslutninger. Regjeringen og Miljødirektoratet utarbeider stadig veiledere for hvordan klimavennlige valg skal tas i ulike situasjoner, og disse må brukes aktivt som et supplement til denne temaplanen.

Klimabudsjettet er en del av handlingsprogram med økonomiplan, og klimatiltakene en del av rapporteringsprosessen. I tillegg skal klimabudsjettet revideres årlig, noe som inkluderer årlig vurdering av måloppnåelse og status for klimaarbeidet. Dette vil bidra til riktig prioritering av klimatiltak, samt justering av kurs underveis.

4.1 klimafotavtrykk

Som beskrevet tidligere er klimagassutslippene omtalt ovenfor kun direkte utslipp. Klimafotavtrykket til kommunen omfatter imidlertid også indirekte utslipp. Dette er utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av varer og tjenester som forbrukes i kommunen, men hvor klimagassutslippet ofte skjer utenfor kommunens grense.

Hvis de direkte utslippene i Trøndelag fordeles, har en gjennomsnittstrønder et utslipp på 6 tonn CO₂-ekvivalenter. Ved å inkludere importerte varer og tjenester, altså forbruksvarer som har forårsaket klimagassutslipp et annet sted, har en gjennomsnittstrønder et klimafotavtrykk på omtrent 12 tonn CO₂-ekvivalenter.

Ved utarbeidelse av denne temaplanen har vi ikke tilgang til data om indirekte utslipp i Namsos kommune. For å få et mer helhetlig bilde av utslippssituasjonen i kommunen burde det i årene fremover jobbes for å finne løsninger som gir økt datagrunnlag på området.

Klimafotavtrykket øker som følge av et høyt produksjons- og forbruksmønster i Norge og ellers i verden. Det overforbruket av ressurser som er i verden i dag, kan ifølge FN ikke fortsette dersom vi skal nå både klimamålet i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. I denne sammenheng er omstilling til en mer sirkulær økonomi essensielt. I en sirkulær økonomi er materialer, produkter og ressurser i omløp så lenge som mulig gjennom reparasjon, oppgradering og gjenbruk. Når de ikke kan brukes lengre, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon.

4.2 Strategi

For å redusere Namsos kommunes klimafotavtrykk skal:

• Prinsipp for sirkulær økonomi brukes innen samfunns- og arealplanlegging, samt i rollen som tjenesteleverandør, eier, drifter og innkjøper.

5.1 Status, utfordringer og muligheter

For andre energibærere enn elektrisitet kjenner vi ikke energiforbruket. Det kan antas at forbruket av fjernvarme tilsvarer produksjonen.

Varmekraftproduksjon i Namsos kommune skjer i hovedsak gjennom Statkraft Varme. Selskapet leverer fjernvarme i Namsos sentrum og hadde i 2019 en produksjon på 21,48 GWh. Brenselmiksen til anlegget består i hovedsak av bioenergi, fulgt av fleksibel elektrisitet, samt bruk av gass og oljekjel som effektreserve.

Produksjon av fjernvarme medfører klimagassutslipp som følge av produksjonsmiksen til anlegget. Som vist i Figur 1, står energiproduksjon (energiforsyning) for 1,4 % av klimagassutslippene i Namsos kommune. Dette er utslipp fra fjernvarmeproduksjon. Bruk av fjernvarme til oppvarming bidrar imidlertid til å øke forsyningssikkerheten og redusere elektrisitetsforbruket.

Ifølge NVE sin rapport[1] «Strømforbruk mot 2040» vil Fastlands-Norge trenge 23 TWh mer strøm i 2040 enn i 2018. Dette som følge av blant annet ny kraftintensiv industri, utfasing av fossil energi og elektrifisering av flere sektorer. Elektrifisering av transport, anleggsmaskiner og utfasing av fossilt brensel er eksempler på viktige tiltak for å redusere klimagassutslipp, men samtidig burde energieffektiviseringstiltak gjennomføres. Dette for å redusere energiforbruket og dermed behovet for utbygging av ny kraft, samt for å bidra til en sikrere energiforsyning.

5.2 Strategi

For å redusere belastningen på strømnettet og bidra til en sikrere energiforsyning skal Namsos kommune:

• Gjennomføre tiltak som reduserer energiforbruk og bidrar til energieffektivisering, på tvers av tjenesteområder.

6.1 Status, utfordringer og muligheter

Namsos kommune har et stort areal og det er geografisk spredning mellom bosetting og næringsvirksomhet. En viss andel kjøretøy og veitrafikk er derfor nødvendig for å opprettholde drift og bosetting i kommunen.  

I Nasjonal transportplan for 2022-2033 er følgende mål beskrevet: 

• I 2025 skal alle nye personbiler, lette varebiler og nye bybusser være nullutslippskjøretøy.
• I 2030 skal alle nye tyngre varebiler, 75% av nye langdistanse busser og 50% av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.

I en rapport[1] av Transportøkonomisk institutt (TØI) trekkes det frem at elektrifisering av kjøretøyene (batteri eller hydrogen, samt ladbare hybrider) er viktig for å nå målene i transportplanen.

I Namsos kommune var det ifølge SSB registrert 8131 personbiler i 2020. Av disse utgjorde omtrent 90% bensin- og dieselbiler. Fra 2018 til 2020 har andelen personbiler i kommunen økt med nesten 3%, men denne økningen har hovedsakelig skjedd gjennom en økning i antall el- og hybridbiler. I 2020 var omtrent 10% av registrerte personbiler el- eller hybridbiler. Potensialet for økning i nullutslippskjøretøy i kommunen er derfor stort.

Når eksiterende tjenestebiler skal erstattes med nye er det besluttet at Namsos kommune skal investere i elbiler. Kun unntaksvis kan det kjøpes hybrid eller ladbare hybrider. Kommunalteknikk har som mål å få erstattet resterende fossile tjenestebilene med elbiler innen 2024.

For å beholde innbyggere og næringslivs mobilitet må ulike typer klimavennlig transport supplere hverandre.  De foretrukne transportformene er gange, sykkel og kollektiv, mens nullutslippskjørtøy vil være nødvendig når gange, sykkel og kollektiv ikke kan dekke behovet. I Namsos kommune er det et stort potensial for utbedring og utvikling av gang- og sykkelveier. I årene fremover må det jobbes aktivt for å realisere dette potensialet.  

I 2020 fikk kommunen støtte fra Klimasats til prosjektet «Elsykler i tjeneste». I mai 2021 ble det kjøpt inn 20 elsykler, og i løpet av året vil 18 ulike arbeidssted få testet syklene. Ifølge TØI sin rapport «Klimaeffekten av elsykler» har elsykler størst effekt på reduksjon i klimagassutslipp når en reise med elsykkel erstatter en reise med personbil, særlig de personbilene som forurenser mest. Rapporten fremhever også at elsykler kan ha indirekte positive klimaeffekter. Dette er eksempelvis at synligheten av elsykkel i bybildet og andres erfaring kan motivere nye personer til å prøve og til å kjøpe elsykkel.

6.2 Strategier

For å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren skal Namsos kommune:

• Redusere transportbehovet gjennom helhetlig bolig-, areal- og transportplanlegging.
• Utvikle infrastruktur (herunder eksempelvis brebånd og fiber) som tilrettelegger for desentralisert bosetting og næringsutvikling.
• Prioritere tiltak som øker bruk av kollektiv transport, sykkel og gange.
• For kommunale tjenestebiler velge fossilfrie alternativ ved utskiftning. Namsos kommune som virksomhet har i utgangspunktet ikke ansvar for utbygging av ladestasjoner for offentlig bruk, men vil bidra på området ved å tilrettelegge for etablering av nye stasjoner.
• Tilrettelegge for og utforske transportreduserende tiltak og klimavennlig transport i tjeneste, som for eksempel elsykler, bildeling og økt bruk av webkonferanser.

7.1 Status, utfordringer og muligheter

Globalt står byggenæringen for 40% av klimagassutslippene. Bygg medfører ulik klimabelastning knyttet til materialvalg, byggeprosess, transport til og fra bygget, oppvarming og nedkjøling i drifts- og vedlikeholdsfasen og ved eventuell ombygging eller riving. I tillegg er sektoren en stor forbruker av materialressurser og genererer mye avfall. Alle disse aktivitetene medfører klimagassutslipp, men få synliggjøres i Miljødirektoratets oversikt da det er utslipp som skjer utenfor kommunegrensen.

På byggeplasser er det store utslipp fra fossilt brennstoff som diesel og propan. Dette utslippet er inkludert i kategorien «annen mobil forbrenning». Bransjen er imidlertid i gang med nye og mer klimavennlige alternativer. Eksempelvis kan varmeaggregater som bruker fossil diesel erstattes med elektrisitet eller fjernvarme, dieseldrevne anleggsmaskiner kan erstattes av elektriske, eller fossilt drivstoff kan erstattes av fornybar diesel eller biogass. Uansett løsning må klima vektes i anbudsprosesser og det kan være hensiktsmessig å gå i dialog med leverandørene for å finne best tilgjengelige løsning.

For å sikre og dokumentere at klimavennlige og bærekraftige valg er tatt i byggeprosessen til nybygg og rehabiliteringer, kan sertifiseringsverktøy benyttes. De vanligste sertifiseringsordningene i Norge er BREEAM-NOR og Svanemerket. Begge ordningene har krav som er strengere enn TEK 17, men ulikt fokus innenfor ulike miljøtemaer.

Ifølge en rapport gjennomført av SINTEF[1] burde rehabilitering prioriteres fremfor riving og nybygg der det er mulig, sett i et klimaperspektiv. For nybygg kan det ta 10 til 80 år før klimagassutslippet som oppsto under byggeprosessen utlignes. Ved rehabilitering, hvor eksisterende materialer beholdes, har utslipp tilknyttet materialbruk, generering av avfall og bruk av energi under byggefasen allerede skjedd. I rapporten legges det til grunn livssyklusanalyser, hvor indirekte og direkte klimagassutslipp inkluderes for hele byggets levetid

I februar 2021 ble kommunens Eiendomsstrategi for 2021-2025 med tiltaksdel vedtatt[2]. I strategien er det beskrevet at kommunen har en total bygningsmasse på +/- 152.800 kvm (inkludert eierskap i AS mv.). Basert på innbyggertall skal kommunen ideelt eie omtrent 90.000 kvm, dersom kommunen har en bygningsmasse lik gjennomsnittet i landet. I tillegg har Namsos kommune, som mange andre kommuner, et betydelig vedlikeholdsetterslep.

Ambisjonene til eiendomsforvaltningen er at den skal være bærekraftig. I eiendomsstrategien er det beskrevet at i løpet av en tiårs periode skal arealbruket reduseres, det skal gjennomføres riktig vedlikehold og være fokus på arealeffektivisering. Dette vil redusere klimabelastningen til bygg både ved å redusere materialbruk og energiforbruk, samt at godt vedlikehold kan bidra til at rehabilitering blir et bedre alternativ enn nybygging.

Eiendomsenheten i kommunen skal ifølge strategien tilstrebe å redusere klimagassutslipp, benytte miljøvennlige materialer og redusere energibruk. For alle byggeprosjekter over 10mkr skal det være CO₂-regnskap og utviklingen av bygningsmassen og eiendommer i kommunen skal ivareta livssyklusperspektivet.

7.1.1 Strategier

For å redusere klimagassutslipp fra bygg- og anleggssektoren skal Namsos kommune:

• Velge nullutslipp eller bærekraftig drivstoff ved utskifting av kommunens egne anleggsmaskiner, der det er mulig.
• Stille krav til og vekte klimavennlige løsninger og bruk av nullutslipp/bærekraftig drivstoff i maskiner i bygg- og anleggsvirksomhet som skjer på oppdrag fra kommunen.
• Redusere kommunal bygningsmasse og etterstrebe fleksibilitet og effektiv arealbruk i eksisterende og nye bygninger.
• Ta i bruk løsninger ved nybygg og rehabiliteringer som sikrer lavt energiforbruk. Resterende energibehov skal dekkes ved bruk av formålstjenlige løsninger, eksempelvis: solceller, jordvarme, bioenergi o.l.
• Sikre klimavennlige og bærekraftige valg i byggeprosesser gjennom bruk av sertifiseringsverktøy.

8.1 Status, utfordringer og muligheter

Landbruket står for en del utslipp, men er også en viktig næring som bidrar til sysselsetting, bosetting og verdiskapning. I samarbeid med landbruket må Namsos kommune derfor bidra til klima- og miljøvennlig utvikling.

En stor del av landbruksarealet i kommunen brukes til og er best egnet til grasdyrking og beiting. Det betyr at det fortsatt bør drives med husdyrhold, selv om det innebærer utslipp av metan og lystgass. Når det gjelder å redusere slike utslipp foregår det mye forskning både på foring og innen avl, og kunnskapsinnhenting på området er ett av satsningsområdene i Landbrukets klimaplan 2021-2030.

Landbruket kan redusere klimagassutslipp gjennom å fase ut bruk av fossile energikilder og å fase inn fornybare energikilder. Dette gjelder både for oppvarming av bygg og for maskiner. I statistikk fra Miljødirektoratet er dette inkludert i samlepostene annen mobil forbrenning og oppvarming.

God forvaltning og god agronomisk drift av arealene vil bidra til minst mulig klimagassutslipp for hver produserte enhet. Det vil også kunne bidra til bedre karbonlagring i jorda. Potensialet for karbonlagring i jord vil variere ut ifra faktorer som geografi, klima og jordsmonn. Det er behov for forskning på området, men basert på dagens tilgjengelige kunnskap peker NIBIO[1] på bruk av fangvekster og biokull som tiltakene med størst effekt og gjennomførbarhet i Norge.

I skogen tas det opp mye karbon når trærne vokser, og det er spesielt den perioden trærne produserer mest ny masse at det tas opp CO₂ fra atmosfæren. Skogene bør derfor pleies slik at man sørger for å få best mulig vekst.

Tap av biologisk mangfold er en like stor global miljøutfordring som klimaendringene. Et arealregnskap for kommunen kan gi oversikt over arealendringer, behov for kartlegging, status for økologisk tilstand, trender for naturmangfoldet i kommunen og lignende. Klimapanelets scenarioer viser at det er mulig å tilrettelegge for karbonbinding i jord og skog uten at det går bekostning av naturmangfold eller andre bærekraftsmål.

Innenfor landbruket reguleres mange tiltak av sentrale og regionale myndigheter gjennom lovverk og ulike tilskuddsordninger. Kommunen har ikke direkte virkemidler innen disse områdene. Aktuelle tiltak vil derfor være å informere og påvirke aktørene i landbruket til å bidra til å redusere kommunens klimagassutslipp. Dette innebærer at det foreløpig vil være vanskelig å måle direkte effekt av hvert enkelt tiltak. Informering og underbygging av kommunens temaplan for landbruket for 2020-2024 samt landbrukets klimaplan for 2021-2030 er derfor viktig.

8.2 Strategier

9.1 Oppsummering av strategier

9.2 Oppfølging av planen

Oppfølging av klima- og miljøplanen vil i stor grad skje gjennom klimabudsjettet, planens handlingsdel, som vil revideres årlig. I klimabudsjettet vil klimatiltak synliggjøres og da tiltakene skal rapporteres på vil oppfølging sikres.

I denne temaplanen er det valgt å utforme strategier for temaene klimafotavtrykk og energi, samt for de tre største utslippssektorene i kommunen. Klimabudsjettet kan imidlertid også inneholde tiltak som går utover disse temaområdene. Dette fordi kommunen skal være med på omskiftning til et grønt samfunn, noe som innebærer at det må jobbes aktivt med FNs bærekraftsmål og andre nasjonale og regionale føringer, omtalt i kapittel 3.

Klima- og miljøplan og klimabudsjett er nybrottsarbeid. Ideelt sett skal alle tjenesteområder og avdelinger i kommunen involveres i klimabudsjettet og være med på å utforme og definere tiltak. I tillegg vil det bli viktig å samarbeide med næringslivet og befolkningen for å oppnå kommunens klimamål. For å nå dette idealet og for å følge opp klimaplanen og -budsjettet må det jobbes med kompetanseheving, opplæring og bevisstgjøring innad i kommuneorganisasjonen og utover i Namsossamfunnet. I årene fremover må det jobbes systematisk på dette området, og i takt med økt kunnskap og kompetanse vil både klima- og miljøplanen og klimabudsjettet utvikles og forbedres.